Rosévin finner vi både i tørre og halvtørre typer samt noen som er svakt perlende, altså litt musserende. Rosévin har egentlig hvitvinskarakter og serveres i hvitvinsglass med hvitvinstemperatur. Rosévin kan brukes til lyst kjøtt og til koldtbord/smørbrød der det serveres både kjøtt og sjømat.
Rosévin kan framstilles på tre ulike måter:
Skallkontaktmetoden
Etter at druene er plukket, klemmes eller knuses de lett, dette blir også kalt å kryste. Dette gjør at selve saften i druene kommer i kontakt med drueskallet, hvor fargen som nevnt sitter. Jo lenger denne kontakten opprettholdes, jo mørkere blir fargen på det ferdige produktet. Denne metoden er i dag den vanligste produksjonsformen. Druene som benyttes her, brukes kun til å framstille rosévin. Viner som lages på denne måten, kjennetegnes ofte av at de blir litt mørkere enn andre roséviner.
Saignée-metoden
"Saignée" kommer i likhet med "rosé" fra fransk og betyr "å blø". Ved denne produksjonsformen er utgangspunktet en rødvin, hvor drueskall og druejuice masereres sammen. Etter ønsket tid tappes en del av mosten av og gjæres videre til en lysere rosé. Det som blir igjen, fortsetter gjæringen og ender opp som rødvin. Mange av de absolutt beste rosévinene er lagd på denne måten, men i små kvantiteter.
Blandingsmetode
Denne metoden gir en enkel og grei rosé, som framstilles ved at en lager en vanlig hvitvin, og straks etter at gjæringen har begynt, tilsetter en most fra blå druer. Denne metoden er offer for en del kritikk, men kan sies å ofte gi en god og rimelig rosé. Dette er en produksjonsform som brukes i 90 prosent av all framstilling av roséchampagne.