Sammen om stressmestring

Hver dag møter vi en rekke små og store utfordringer. For å takle disse utfordringene mobiliserer kroppen vår energi og krefter, og denne reaksjonen kaller vi stress. Hvis du for eksempel skal holde en fremføring på skolen og kjenner at du blir stressa, så er det bare kroppen som forbereder seg på å takle en utfordring.

Ofte kan miljøet rundt deg være med på å skape stress, men det er ofte også her du kan finne nøkkelen til å mestre stresset på en god måte. Sammen med venner, familie, skolekamerater og lærere kan du skape et miljø med mindre negativt stress.

Når vi klarer å løse de utfordringene vi står overfor, er stresset positivt. Hvis stresset får deg til å jobbe hardt foran en prøve, og du får den til ganske bra, hjelper det positive stresset deg å mestre en vanskelig utfordring, og du kan slappe av etterpå.

Når vi derimot ikke klarer å mestre de utfordringene vi står overfor, er stresset negativt. Hvis du for eksempel ikke får til skolearbeidet slik du ønsker, kan stresset bli en belastning som det kan være vanskelig å ta en pause fra. Dette stresset er usunt og hvis det varer over lenger tid, kan det være skadelig.

Ifølge psykologen Magnus Nordmo er nøkkelen til å mestre stress din egen opplevelse og tro på at du kan løse oppgavene du står overfor. Dette kommer ikke av seg selv, men krever at du øver på det som gjør deg usikker. Da vil du få mestringserfaringer og bli tryggere på at du kan løse lignende oppgaver i fremtiden. Det kan ofte være nyttig å øve på disse oppgavene sammen med andre.

Det er mye dere kan gjøre sammen i klassen for dempe stress og mestre sosiale og faglige utfordringer.

For det første kan dere hjelpe hverandre å mestre faglige utfordringer både i og utenfor klasserommet. Dere kan øve sammen til prøver, gi hverandre nyttige råd om hvordan dere kan løse oppgaver, tipse hverandre om ulike fremgangsmåter og forklare fagstoffet for hverandre.

For det andre kan dere gi hverandre støtte og oppmuntring. Når noen forteller om sine utfordringer, kan dere lytte og vise forståelse og sympati. Det kan for eksempel være en lettelse å høre at andre også har slitt med en innlevering og at det gikk lettere når en først kom i gang.

Dere kan også hjelpe hverandre å revurdere situasjonen på en mer konstruktiv måte. Hvis en i klassen er i ferd med å gi opp fordi han eller hun ikke føler at de får til noen ting, kan dere for eksempel hjelpe dem til å fokusere på alt det de kan, og alt det de har fått til tidligere.

Klassemiljøet er noe elever og lærere skaper sammen, og det kan ha stor betydning for opplevelsen av press og stress. Vi kan skille mellom et mestringsorientert og et prestasjonsorientert læringsmiljø.

• I en klasse med et prestasjonsorientert klima er elevene først og fremst opptatt av å vise det de kan. Hvordan du presterer er det viktigste, og de flinkeste får mest oppmerksomhet. Elever er opptatt av å sammenligne seg med hverandre, og de er redde for å feile fordi det viser at de mangler kunnskap.
• I en klasse med et mestringsorientert klima er elevene først og fremst opptatt av å lære og utvikle sin kunnskap. Det viktigste er din egen innsats og å utforske og forstå det du skal lære. I et slikt klima blir feil sett på som en nødvendig del av det å lære noe nytt.

Forskning viser at elever i et prestasjonsorientert klassemiljø opplever mer press og stress og har mer negative følelser knyttet til skolen. De elevene som presterer dårlig blir ekstra sårbare, og det er flere som utsetter oppgaver. Det er også flere elever som ikke søker hjelp hvis de møter utfordringer og som derfor ikke får støtte til å dempe stresset.

Elever i et mestringsorientert klassemiljø har mer positive følelser overfor skolen og opplever mindre press og stress. De velger mer utfordrende oppgaver og mer effektive mestringsstrategier hvis de møter et nederlag.

Hvis du opplever mye press og negativt stress på skolen, er det mye læreren kan gjøre for å hjelpe. Han eller hun kan minske negativt stress ved å skape gode relasjoner og hjelpe deg å sette realistiske mål. Læreren kan også gi deg konstruktive tilbakemeldinger, tilpasset undervisning og støtte og oppmuntre deg i din skolehverdag.

Når vi opplever økt forutsigbarhet og kontroll, får vi større tro på at vi kan mestre de utfordringene vi står overfor. Lærere kan bidra til dette ved å legge planer og gi forutsigbare prøver. De kan også samarbeide med de andre lærerne på trinnet om vurderinger og innleveringer.

Hvis dere får være med på å bestemme rammene for viktige vurderinger, som for eksempel tidspunkt, arbeidsmetode og varighet, kan det også gi dere større tro på egne muligheter og dempe stress. Læreren kan også senke de faglige kravene i perioder, slik at du opplever mestring, og så gradvis øke kravene i takt med at du lærer mer og mer.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med VIP Psykisk helse i skolen.

Bru, E. & Roland, P. (red). (2019). Stress og mestring i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.

Utdanningsnytt (2019, 2. september). Slik hjelper du elevene med å takle stress og prestasjonsangst. Hentet fra https://www.utdanningsnytt.no/laererrollen-psykisk-helse/slik-hjelper-du-elevene-med-a-takle-stress-og-prestasjonsangst/210888