Hva er stress?
Å oppleve stress er en naturlig del av det å være menneske og er i utgangspunktet ment for å hjelpe oss å overleve. Stress betyr påkjenning eller belastning og kan være både positivt og negativt. Enkelt forklart kan vi si at stress er kroppens måte å forberede seg til handling på.
- Negativt stress oppstår når kravene til en situasjon er for høye i forhold til hva vi opplever at vi har ressurser til å mestre.
- Positivt stress er når kroppens reaksjon hjelper oss å håndtere en situasjon, og når vi opplever å mestre den.
Når du opplever stress, skjer det en rekke reaksjoner i kroppen. Blant annet pumper hjertet blod raskere til de store muskelgruppene slik at du kan løpe eller kjempe mot en trussel. Pusten går raskere og kroppen skiller ut stresshormoner som adrenalin og kortisol.
Hva fører til stress hos ungdom?
Hva vi opplever som stressende, varierer fra person til person. Årsakene kan være både indre og ytre faktorer. Eksempler på indre faktorer kan være at man har høye krav til seg selv eller har lett for å bekymre seg. Eksempler på ytre faktorer kan være å ha mange prøver på skolen eller en skilsmisse mellom foreldre.
Når ungdommer blir spurt om hva som stresser dem, svarer de ofte at skolesituasjonen er en av hovedkildene til stress. Venneforhold, konflikter med foreldre eller kjæreste er også viktige stresskilder. Undersøkelser viser at jenter generelt kan oppleve både skolesituasjonen og de sosiale forholdene som mer stressende enn gutter.
Mange elever synes skolen stiller høye krav, samtidig som de ikke føler at de selv kan påvirke eller endre kravene. Slike situasjoner opplever vi mennesker som ekstra stressende.
Sammenhenger mellom stress og psykisk helse
I forskningen som finnes om ungdom og stress, ser man at ungdommer som rapporterer om skolestress også rapporterer om flere psykiske plager. Det er viktig å huske på at vi ikke kan vite helt sikkert om det er stresset som har ført til de psykiske plagene.
I noen tilfeller kan riktignok langvarig stress føre til psykiske plager, spesielt angst og depresjon. For eksempel kan stress gjøre at man trekker seg unna venner, begynner å sove dårligere eller slutter med ting man synes er gøy.
Stress kan også føre til at man blir mer nervøs og bekymret enn man pleier å være. Det er ellers viktig å nevne at dersom man har opplevd fysisk eller psykisk mishandling som barn, vil man ofte kjenne på sterkere stressreaksjoner senere i livet.
Det gode stresset
Det er ikke alltid slik at stress fører til dårligere psykisk helse. I mange tilfeller når vi opplever stress, vil vi erfare at vi enten klarer å mestre situasjonen på egen hånd eller ved hjelp av omgivelsene våre.
En passe mengde stress kan gjøre at du er mer fokusert på det du skal utføre, jobber mer effektivt og presterer bedre. For eksempel presterer du bedre på en prøve hvis du er litt (men ikke for mye) stresset, sammenlignet med om du er helt avslappet.
Når er stress ikke bra for oss?
Å oppleve langvarig stress kan være negativt både for psykisk og fysisk helse. Spesielt hvis du samtidig opplever å stå alene i situasjonen. Hvis du kjenner at stresset er der mesteparten av tida og samtidig ødelegger for deg i hverdagen, er det lurt å be om hjelp.
Her er noen eksempler på langvarige stressymptomer:
- Det er vanskelig å sovne om kvelden, eller du våkner mye i løpet av natten.
- Du kjenner ofte på kroppslige plager som hodepine, anspenthet, kvalme eller hjertebank.
- Det blir vanskeligere å konsentrere seg eller å huske ting.
- Stresset går utover humøret ditt, du blir mer irritabel eller fortere lei deg.
- Stresset går utover relasjoner til venner, kjæreste eller familie.
Husk at det er bedre å be om hjelp én gang for mye enn for lite. For mange kan det være en god idé å snakke med de voksne hjemme eller noen man har tillit til på skolen, for eksempel lærer, rådgiver eller helsesykepleier. Det går også an å få hjelp gjennom chattetjenester som Kors på halsen eller Mental helses hjelpetelefon: 116 123.
Hvordan mestre hverdagstress?
Det er mange ting du selv kan gjøre for å minske stress i hverdagen. Vær bevisst dine egne forventninger, sett grenser, og lag en oversikt over hva du skal gjøre når. Det hjelper også å trene, koble av, være sosial og passe på at du får nok søvn.
I artiklene under du lese mer om hva du kan gjøre alene, og hva du kan gjøre sammen med andre for å mestre negativt stress.
Kilder
Anniko, M. K., Boersma, K. & Tilfors, M. (2019). Sources of stress and worry in the development of stress-related mental health problems: A longitudinal investigation from early- to mid-adolescence. Anxiety, Stress, & Coping, 32(2), 155–167.
Bakken, A., Sletten, M. Aa. & Eriksen, I. M. (2018). Generasjon prestasjon?. Ungdoms opplevelse av stress og press. Tidsskrift for ungdomsforskning, 18(2), 45–75.
Karasek, R., & Theorell, T. (1990). Healthy Work: Stress, productivity, and the reconstruction of working life. New York: Basic Books.
Samdal, O., Wold, B., Harris, B. & Torsheim, T. (2017). Stress og mestring. Helsedirektoratet. HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen.
Siegel, D. J. (2012). Developing Mind, Second Edition. New York: Guilford Publications.
Sletten, M. (2017). Psykiske plager blant ungdom: sosiale forskjeller og historien om de flinke pikene. I Oppvekstrapporten 2017: Økte forskjeller – gjør det noe? (124–145). Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Svartdal, F. & Malt, U. (2019, 31. oktober). Stress. I Store norske leksikon. Hentet 8. april 2020 fra https://snl.no/stress
Denne artikkelen er skrevet av VIP Psykisk helse i skolen.