Hvordan spores vi på nett?
Hver eneste dag bruker vi mange nettsider og tjenester på nettet. Noen av disse betaler vi for å bruke. Andre betaler vi ikke direkte for. Så hvordan tjener bedriftene bak disse sidene penger? Det gjør de gjennom reklame og ved å selge informasjon om deg og nettvanene dine.
If you are not paying for it, you're not the customer; you're the product being sold. Andrew Lewis (2010)
Sitatet setter ting litt på spissen, men det er mye sannhet i det også. For når du bruker gratistjenester, og i mange tilfeller også betalingstjenester, blir du sporet. Sporingsinformasjonen blir blant annet brukt for å lage skreddersydd reklame til deg. Denne formen for reklame har større sjanse til å få deg til å kjøpe noe enn vanlig, generell reklame.
Sporing på nettet har utviklet seg mye de siste årene. Noen av de eldre metodene for sporing, for eksempel bruk av informasjonskapsler (cookies) i nettleseren, er i dag vanskeligere å bruke til sporing. Det skyldes at nettleserne kan blokkere dem. Samtidig dukker det opp nye metoder. Det blir samlet inn stadig mer informasjon, og den blir stadig mer nøyaktig.
Sporingsdata om én enkelt person ikke er verd mye penger. Men med milliarder av mennesker på nett er markedet for slike data enormt.
Sporing på nettet foregår på forskjellige måter. Under ser du et eksempel på sporingen som gjøres når du besøker vanlige nettsider i løpet av en periode på 20 minutter.
Når du åpner en nettside, henter nettleseren først ned en HTML-fil. Denne filen inneholder en beskrivelse av hvordan siden skal vises (layout). I tillegg inneholder den informasjon om hvor alle elementene som skal vises, kan hentes fra. Nettleseren kontakter så de forskjellige serverne (hvis det er flere enn én) og ber om de forskjellige ressursene. Når ressursene kommer tilbake, settes de sammen, og du får se nettsiden.
En viktig årsak til at nettsider ble populært og ennå brukes i stort omfang, var muligheten for å bruke lenker og for å hente innhold/elementer fra forskjellige kilder og sette dem sammen til en nettside. Siden HTML-sidene som brukes, forteller nettleseren hva den skal hente ned, er det lett å få nettleseren til å kontakte tredjepartsservere, som så kan spore aktiviteten din.
I animasjonen under kan du se hvordan en nettside blir lastet inn i en nettleser fra start til slutt.
Graden av sporing avhenger av hvilke tjenester og nettsider vi bruker. Ikke alle sporer og selger data om brukerne sine. Men selv om en nettside ikke gjør det direkte, kan bruk av eksterne tjenester føre til at data likevel blir samlet inn.
Et eksempel på dette er hvis en nettside bruker Facebook, Google eller andre tjenester til pålogging. Da får Facebook og Google data om påloggingen din, og denne informasjonen kan de bruke. Det samme gjelder sider som har delingsknapper til sosiale medier. Når en nettside bruker slike eksterne tjenester, gir den også tilgang til sporing.
De siste årene har det vist seg at mange apper er verstinger når det gjelder innsamling og salg av brukerinformasjon. Etter at apper i mange år har kunnet hente ned informasjon om brukerne ganske fritt, har operativsystemene i telefonene nå blitt bedre, og brukerne må ofte gi appene spesifikk tillatelse til å se bestemte typer informasjon. Likevel er apper fortsatt en viktig kilde til sporing. Et eksempel på slik sporing ble avslørt av NRK våren 2020.
Et lite eksperiment du kan gjøre
Gå til en søkemotor (for eksempel Google), og søk etter en vare du aldri har brukt/kjøpt tidligere. Besøk forskjellige nettbutikker som har denne varen. Åpne spesifikasjonene til varen. Gå til hjemmesiden til produsenten. Lukk så alle fanene som du brukte til søkene dine.
Får du reklame for den typen vare du søkte etter, i dagene som kommer? Legg merke til at reklamen sannsynligvis vil dukke opp på sider du bruker (men som du ikke brukte da du søkte etter varen). Kanskje dukker det opp reklame for varen i sosiale medier eller apper du bruker?
Det er vanskelig å unngå sporing på nettet i dag. Men det finnes ting du kan gjøre for å redusere sporingen.
Valg av nettleser
Forskjellige nettlesere fokuserer på forskjellige ting, og noen tar sporing mer på alvor enn andre. Siden nettleserne er i stadig utvikling, må du selv undersøke hvilken som er best for deg.
Bruk av nettleserutvidelser for sporingsblokkering
Til de fleste nettlesere finnes det utvidelser som beskytter mer fullstendig mot sporing. Eksempler på dette er Ghostery for Safari og Privacy Badger for Firefox, Edge og Opera.
HTTPS everywhere er en annen nettleserutvidelse du kan vurdere. Denne sikrer at mest mulig av trafikken gjennom nettleseren og webserverne går via kryptert HTTPS. Dette gjør at informasjonen som sendes, ikke så lett kan avleses underveis.
Bruk av alternative søkemotorer
I januar 2020 hadde Google 92 % av det globale markedet for nettsøk. Dette er et ekstremt høyt tall og problematisk på flere måter. Ved å bruke en alternativ søkemotor som er spesialisert på å hindre sporing, kan du unngå mye sporing på nett. Eksempler på slike søkemotorer er duckduckgo.com og startpage.com.
Få oversikt over sporingen som skjer
Det finnes både programvare, apper og nettleserutvidelser som kan hjelpe deg med å få oversikt over sporingen som gjøres, og hvilken informasjon nettleseren gir fra seg. Eksempler på dette er Disconnect og AmIUnique.
Bruk av VPN-tunneler
En VPN-tunnel (Virtual Private Network) er en type programvare som lager en sikker og kryptert datatilkobling mellom maskinen din og en server på nett. Forespørsler fra maskinen din går da via tunnelen og serveren. Dette kan hjelpe deg med å skjule IP-adressen din og dermed gjøre deg vanskeligere å spore.
VPN-tunneler er også nyttige hvis nettilgangen i et område er overvåket av lokale myndigheter, eller hvis tjenester du bruker, er sperret i et område. (Vær oppmerksom på at det i enkelte områder er ulovlig å bruke slik programvare.)