Hopp til innhold

Fagstoff

Følelser og følelsesregulering

Alle mennesker har følelser, selv om vi uttrykker oss forskjellig. Følelser kan noen ganger oppleves plagsomme eller for sterke, men har du tenkt over at følelser egentlig hjelper deg med å forstå hva som er viktig for deg?
En jente får trøst av ei venninne. Jenta som trøstes, har et trist blikk og ser bort. Jenta som trøster, holder ei hånd på skulderen til venninnen. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Følelser henger sammen med tanker. De fleste av oss kan ha mange tanker om hvordan vi burde føle, spesielt i ungdomstiden. Kanskje tenker du at det er noe feil hvis du ikke føler deg glad eller lykkelig, og at "ingen andre" opplever vanskelige følelser. Sannheten er at vi mennesker faktisk har flere negative enn positive følelser. Alle kjenner vi på sårbare følelser som ensomhet, tristhet eller skam i løpet av livet.

Hvilke følelser finnes?

Fra vi blir født, har vi de grunnleggende følelsene: glede, tristhet, redsel, sinne og avsky. Noen regner også interesse, skam og skyld som grunnleggende følelser.

Vi har også mange andre sammensatte følelser. For eksempel inneholder sjalusi både frykt, sinne og tristhet. Forelskelse kan inneholde både glede, nysgjerrighet, spenning og nervøsitet.

Uten følelser hadde vi ikke overlevd verken i steinalderen eller i dagens samfunn. Følelser hjelper deg til å ta valg og til å forstå hva som er viktig for deg – og merkes i kroppen. Kanskje har du opplevd å få vondt i brystet, en klump i magen, eller at kroppen blir tung eller lett på grunn av det du føler.

Ei ung jente sitter på ryggen til en ung gutt. Begge ler. Ei annen smilende jente går sammen med dem i gata. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Vi reagerer forskjellig

Vi mennesker kan være ulike når det kommer til følelser – både når det gjelder hvor sterkt vi kjenner en følelse, hvordan vi uttrykker følelser, og hvordan vi håndterer dem. Noen personer viser tydelig hva de føler. Andre kan oppleve sterke følelser på innsiden, selv om det ikke vises på utsiden. Det finnes også personer som ikke kjenner så mye på intense følelser.

Eksempler på ulike følelsesreaksjoner:

  • Anna føler seg stort sett fornøyd i hverdagen. Som alle andre kan hun også bli sint, redd og lei seg, men hun opplever som regel at følelsene ikke blir så sterke, og at de raskt kan slippe taket.

  • Muhammed kan kjenne på både intens lykkefølelse og sterk tristhet på én og samme dag. Foreldrene sier at han har vært sånn fra han var liten, men han merker at svingningene har blitt enda tydeligere etter at han ble ungdom.

  • Kim går rundt og føler på mye usikkerhet og engstelse, men er ukomfortabel både med å vise og snakke om dette til noen. I stedet tar hen på seg en "glad og kul maske" hver dag på skolen, og vennene har inntrykk av at hen alltid er i godt humør.

Noen av oss har dessverre opplevd at visse følelser ikke har vært "lov" å vise i oppveksten, for eksempel sinne, tristhet og redsel – selv om dette er helt naturlige følelser for alle! Det kan føre til at vi blir mer ukomfortable med enkelte følelser. For eksempel kan du synes det er vanskelig å vise sinne, mens vennen din ikke liker å vise at hen er trist.

Gutt lytter til musikk ved hjelp av øretelefoner. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Følelser henger sammen med psykisk helse

Å øve seg på å bli bevisst på hva du føler, er viktig for den psykiske helsa di. Det er lurt å ta følelsene sine på alvor, for de er der av en grunn! Når følelser får vokse seg store, kan de bli tunge å bære på alene. Hvis du skjuler følelsene dine, er det ikke så lett for andre å hjelpe deg. Det kan i stedet føre til at du ikke får dekket de emosjonelle behovene dine. Da er det viktig å prøve å snakke med noen om hvordan du har det.

Hvis du opplever at foreldrene dine krangler, prøven går dårligere enn forventet, eller at kjæresten din slår opp med deg, er det helt naturlig å kjenne seg trist og skuffet. Det er ikke farlig å kjenne på slike følelser i seg selv. Det kan likevel være uheldig å bli gående med vonde følelser alene over tid. I sånne situasjoner har vi behov for trøst, støtte og omsorg. Hvis du sjelden eller aldri får dekket slike behov, er det ikke så rart om du utvikler psykiske plager som påvirker deg i hverdagen.

Følelsesregulering

Å regulere eller håndtere følelsene sine betyr ikke at det er feil å ha følelser, eller at vi skal få dem vekk. Følelsesregulering handler om å finne måter å takle følelsene sine på som gjør det lettere å leve med dem og dermed fungere i hverdagen.

Noen ganger regulerer du følelser automatisk, som når du gjemmer hodet i puta under en skummel film eller begynner å gå rundt i rommet når du er urolig. Andre ganger tar du et mer aktivt valg om hva du vil gjøre med følelsene dine – for eksempel ved å høre på en glad sang når du er trist eller telle til ti når du er sint.

Hender som tegner en tegning med mange figurer. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Vær nysgjerrig

Det er ikke alltid vi vet hvorfor vi føler som vi gjør. Kanskje har du gått hjem fra skolen og følt deg trist eller skamfull, uten at du helt har klart å sette fingeren på hvorfor. Hvis du forsøker å nøste litt i hva som skjedde i løpet av dagen, kan det hende du klarer å spole tilbake til det som har gjort deg trist. Muligens var det en sårende kommentar fra en venn eller en stressende framføring du ikke helt opplevde å få til.

Vær god mot deg selv

Det er mange ting som virker inn på hvordan vi møter og håndterer følelsene våre. Det kan blant annet være personlighet, hjernens modning og de tidligere erfaringene våre i barndommen. Dessverre kjefter mange på seg selv fordi de har det vondt. Kanskje har du tenkt: "Nå burde jeg bare ta meg sammen" en gang du var lei deg eller redd? Da har du også erfart at det ikke hjalp å kritisere seg selv for noe du følte.

Å vise selvmedfølelse handler derimot om å tillate at en følelse er der, prøve å forstå den og finne ut av hva du trenger. For eksempel: "Nå er jeg lei meg, og det har jeg lov til. Jeg er lei meg fordi bestevenninna mi skal begynne på en annen skole. Det er ikke rart at jeg er lei meg når det betyr mye for meg å være sammen med henne i hverdagen. Nå skulle jeg ønske at jeg hadde noen å snakke med."

Gutt gjør en flip på et skateboard mens vennene ser på. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Finnes det gode og dårlige måter å regulere følelser på?

Enkelte måter å håndtere følelser på kan fungere greit på kort sikt, men er mindre gode hvis du benytter dem for mye. Det er ikke feil i seg selv å spise godteri når du er lei deg eller game når du er stressa. Hvis du derimot gjør det til en vane å spise sjokolade eller game hver gang du er trist, slik at det går utover søvn og skole, er det viktig å finne andre måter å forholde seg til krevende følelser på.

Noen måter å regulere følelser på kan være et faresignal på at du har eller er i ferd med å utvikle psykiske helseplager. Det kan være hvis du tyr til rus, selvskading, overdreven trening eller sulter deg selv for å håndtere vanskelige følelser. Denne måten kan nok få ting til å virke litt lettere akkurat der og da, men opprettholder bare vanskelighetene og skaper enda flere problemer på sikt.

Å lære seg gode måter å møte og håndtere følelsene sine på har stor betydning for hvordan du har det. Du må selv kjenne etter hva som fungerer for deg. Kanskje er det å ha fokus på pusten når du er nervøs, være ute i naturen når du er stressa, løpe deg en tur når du er sint eller snakke med en god venn når du er nedfor. Eller kanskje akkurat du trenger helt andre ting for å regulere følelsene dine på en god måte! Husk at følelser svinger for alle mennesker, og ingen klarer å regulere følelsene sine hele tiden.

Eksempler på måter å håndtere følelser på

  • snakke med en venn eller en trygg voksen

  • være i fysisk aktivitet

  • se en tv-serie

  • ta en varm dusj

  • avspenning, yoga

  • skrive ned det du føler

  • tegne

  • pusteøvelser

  • slå på en boksebag

  • være ute i naturen

  • se en morsom film

  • høre på musikk eller spille et instrument

  • fikle med noe

  • spise eller drikke noe

Ønsker du noen å snakke med om følelser?

Denne artikkelen er skrevet av VIP Psykisk helse i skolen.

CC BY-SASkrevet av Camilla Øien.
Sist faglig oppdatert 15.06.2022

Læringsressurser

Psykisk helse

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter