Når læringsmål, læringsaktiviteter og refleksjon over egen læring er satt sammen på en konsistent måte, bidrar det til at elever får en klar opplevelse av hva de skal lære, og hva de har lært. En godt planlagt læringssti legger til rette for en god læringsprosess.
Steg for steg
- Introduksjonen til en læringssti inneholder læringsmål, som normalt er utledet av kompetansemål fra læreplanen i faget.
- Anslaget er en kort og enkel læringsaktivitet som vekker forkunnskaper og setter eleven på sporet av hva som er sentralt for opplæringen som skal foregå i læringsstien. Aktiviteten du nettopp har gjort med å bla gjennom noen læringsstier, er et eksempel på det. Øvelsen blir et utgangspunkt for å forstå læringssti som pedagogisk konsept.
- Innføring i tema presenterer sentrale begreper, teorier og ferdigheter. Innføringen kan bestå av tekst, illustrasjoner og videosnutter, og muligens noen enkle refleksjonsspørsmål knyttet til det eleven hører, leser eller ser.
- Innføringen følges ofte av en begrepstest eller øvelse, der eleven får sjekket grunnkunnskaper og -ferdigheter. Det er ikke uvanlig å finne en flervalgsoppgave, en Kahoot, en diskusjon eller en enkel øvelse.
- Nå er elevene klare for utdyping av tema. Det kan være avklaring av problemstillinger og forklaring på komplekse gjøremål. Utdypingen skal gi grunnlag for å løse større og mer komplekse oppgaver.
- Kjerneoppgaver og -utfordringer blir lagt som det neste i læringsstien.
- Vurdering av egen læring etter gjennomført læringssti legges inn som siste steg i stien.
Tenkepause
Den læringsstien du befinner deg i nå, er bygd på denne måten.
Hvordan syns du det fungerer?
Variasjoner
Hvordan man velger å bygge en læringssti, vil variere avhengig av:
- formålet med læringen
- egenart ved fag eller emne
- tilgang på ressurser
Grunnprinsippet om en tett sammenheng mellom læringsmål, læringsaktiviteter og evaluerings- og vurderingsaktiviteter vil imidlertid alltid gjelde.
CC BY-SASkrevet av Albertine Aaberge.
Sist faglig oppdatert 29.03.2017