Hopp til innhold

Fagstoff

Feltarbeid i biologi

Feltarbeid er viktig for at du som har biologi, skal kunne forstå sammenhenger i naturen. Du skal få kjennskap til abiotiske og biotiske miljøfaktorer ved å bruke ulike feltmetoder, og på den måten kombinere teori og praksis. Mange opplever dessuten feltarbeidet som faglig motiverende.
Elev i naturlandskap ser i teleskop. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Feltarbeid

Feltarbeid gir et raskt, spennende og intenst innblikk i faget biologi, men det er mye som må forberedes og planlegges før klassen skal ut i felt. Det er positivt for både motivasjonen og forståelsen at de som skal gjennomføre undersøkelsene, får være med på å planlegge, prioritere og fordele ansvarsområder.

Under feltarbeidet får du brukt biologiske arbeidsmetoder og tilegnet deg mye kunnskap gjennom praktisk arbeid. Erfaringer, registreringer og innsamlet materiell gir et verdifullt grunnlag og inspirasjon for videre arbeid gjennom skoleåret.

Hva vil du undersøke?

Jente i regntøy sitter på knærne i et naturlandskap. Hun blar i en flora. Foto.

Artskunnskap og systematikk er nyttig for feltarbeidet i biologi 1. Du skal bruke biologiske arbeidsmetoder til å samle inn og kartlegge organismer. Disse skal du sammenligne og artsbestemme ved hjelp av kunnskap fra systematikken. Til dette arbeidet trenger du oppslagsverk og nøkler.

Vi kan kartlegge hele økosystemer og se på sammenhenger (variasjon og tilpasninger), eller vi kan studere enkeltprosesser og arter i ulike biotoper.

Typer undersøkelser og organisering

Uansett hvilket ekskursjonsområde vi velger, er det mange undersøkelser og kartlegginger vi kan gjøre. Alle trenger ikke å gjøre det samme. Når fysiske målinger eller andre oppgaver krever at man bruker mye tid, eller at man lærer seg prosedyrer og bruk av utstyr, kan det være nødvendig å fordele ansvarsområder. Noen av undersøkelsene kan fordeles mellom flere grupper, som senere kan dele sine erfaringer og rapporter med hverandre. Det er viktig å avtale hvordan kunnskap og erfaringer skal deles i etterkant.

Forberedelser og etterarbeid

Når vi har valgt ekskursjonsområde og fastsatt tidsrammer, kan vi sette opp tidsskjemaer for de ulike aktivitetene:

  • Ansvarsfordeling: utstyr og målemetoder/undersøkelser.
  • Utstyr: klargjøring og kalibrering av utstyr.
  • Opplæring i bruk av utstyr og oppslagsverk (innføring i systematikk).
  • Rapportskriving: avtale hvordan resultater og vurderinger skal dokumenteres og presenteres.
  • Kart: Forstudier av ekskursjonsområdet på digitale kart kan gi mye nyttig informasjon om bonitet, høyde over havet, helling, berggrunn, avrenning, påvirkning med mer. I etterkant kan vi legge inn informasjon om funn under feltarbeidet. Kartet kan inngå som en del av dokumentasjonen i feltrapporten. Bilder som blir tatt med mobiltelefon, kan også geotagges.
  • Overnatting, mat og transport.
  • To elever studerer plankton i stereolupe. Foto.

    Objektsamling: Å lage en objektsamling er nyttig for å få kunnskap om arter fra ulike habitater. Det gir praktisk erfaring som kan hjelpe oss med å forstå hvordan det biologiske mangfoldet er systematisert.

  • Etterarbeid: Jordprøver, planktontrekk, planter, insekter med mer kan brukes til videre studier og klassifisering etter at vi har kommet tilbake til skolen. Rapportskriving, presentasjoner og objektsamling er også en del av etterarbeidet.

Nyttige ressurser:

CC BY-SASkrevet av Kristin Bøhle.
Sist faglig oppdatert 14.04.2021

Læringsressurser

Dokumentstudier og innholdanalyse