Helhetlig bilde
Vi observerer for å få informasjon som kan gi oss forståelse av barnet, barnegruppa og de sammenhenger de inngår i, og for å vurdere hvordan vi kan legge til rette for trivsel og hjelp og støtte til utvikling og læring. Ulike observasjonsmetoder vil gi oss ulik informasjon.
Ønsker vi å få en forståelse av hva barnet mestrer, velger vi én type observasjonsmetode. Ønsker vi å få en forståelse av hvordan barnet opplever situasjonen, eller hvordan samspillet mellom barna, mellom barna og de voksne eller mellom barna og miljøet er, må vi kanskje bruke en annen observasjonsmetode.
Du må velge observasjonsmetode ut fra hvilken informasjon du mener kan gi deg størst mulig forståelse av barnet og de prosessene det inngår i. For å få et så helhetlig bilde av barnet og barnegruppa som mulig er det naturlig å bruke flere og ulike observasjonsmetoder.
Ulike observasjonsmetoder
Under finner du eksempler på ulike metoder for observasjon. Denne oversikten er ikke fullstendig, siden det finnes en rekke metoder og skjemaer. Du bør prøve ut og øve deg på flere av disse metodene. På den måten kan du få forståelse for de mulighetene og begrensningene som ligger i den enkelte observasjonsmetoden.
Når du skriver ned observasjonen din, er det viktig å anonymisere deltakerne. Du kan for eksempel anonymisere Oline Larsen som er ei jente på fire år og sju måneder, ved å skrive O.L. j. 4,7.
Eksempel på mal for observasjonsskjema
Når du skriver ned observasjonen, er det lurt å skille hva som er observert, og hva som er tolkning:
Filer
Episodebeskrivelse
Dette er en observasjonsmetode som brukes når vi ønsker å se på noe konkret. Her observerer du litt på utsida av det som foregår, og følger nøye med på hva som skjer. Her har du bestemt deg på forhånd for hva du vil ha informasjon om. Etter observasjonen skriver du ned det du har observert, så nøyaktig som mulig. Du noterer også dato og gjerne klokkeslett og hvem som observeres (anonymisert).
Praksisfortelling
Her beskriver du sentrale og konkrete hendelser fra hverdagslivet. Fortellingen består ofte av opplevelser som du som observatør eller de som observeres, opplever som vesentlige. Det kan være ulike gleder, dilemmaer, konflikter eller utfordringer. Praksisfortellinger brukes for å synliggjøre praksis. De brukes som grunnlag for refleksjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet.
Logg
I ei loggbok kan du skrive eksakte målinger og registreringer av data eller du kan beskrive hendelser. Den kan også inneholde betraktninger og refleksjoner.
Den kan brukes til å observere enkeltbarn eller grupper med barn.
Loggen kan også brukes for å beskrive og reflektere over hva du har gjort som elev i løpet av en praksisdag.
Løpende protokoll
Dette ligner mye på loggbok, men her er det sjelden man observerer mer enn noen få barn. Det er gjerne bare ett.
Løpende protokoll regnes av mange som en krevende form for observasjon. Det er vanlig å bestemme seg for et område man skal observere, for eksempel et barns grovmotorikk. Du observerer og beskriver detaljert det barnet gjør, ofte bare i to til tre minutter om gangen.
Du lager selv et enkelt skjema med to kolonner. I den ene beskriver du hva barnet gjør helt konkret. I den andre skriver du din tolkning av hva barnet gjør. For eksempel hvis et barn løper fort og snubler, kan du notere det i kolonnen for beskrivelse, og under tolkning kan du skrive at du kanskje tror barnets nye vintersko er litt for store, eller at barnet løper fort bort fra en situasjon og derfor snubler. Tolkning av beskrivelsene dine gjør du etter at du har observert. Denne tolkningen kan du bruke for å endre og videreutvikle det pedagogiske arbeidet.
Aktivitetsskjema
Dette er en metode som egner seg når vi ønsker å kartlegge de ulike aktivitetene barn deltar i. Gjør vi mange slike observasjoner av det samme barnet i en periode, får vi et inntrykk av hva barnet liker å holde på med.
En annen måte å bruke aktivitetsskjema på er ved å lage et skjema som registrerer hvor mange barn som deltar i ulike aktiviteter. Dette kan være et viktig redskap når du skal planlegge aktiviteter for barn.
Det finnes en mengde ulike aktivitetsskjemaer, fra de helt enkle der du bare krysser av, til mer avanserte.
Sosiogram
Sosiogram er en observasjonsmetode som kan brukes for å undersøke forholdet mellom flere personer i ei gruppe. Du kan også registrere hvem som tar kontakt med hverandre uten å bruke ord. Her kan du også registrere om det er positive eller negative henvendelser. For eksempel kan du se om det er barn som ikke blir inkludert i gruppa, altså som ingen kontakter eller snakker til.
Eksempel på sosiogram
Når du skal telle opp henvendelsene og hvem som henvender seg til hvem, benytter du ruteskjemaet som i illustrasjonen under:
Bortover (vannrett) noterer du alle henvendelser som for eksempel AV gjør til BM, FL, JLN og så videre. Summen på AV blir da hvor mange ganger AV tar ordet. Når du summerer nedover (loddrett), får du antall henvendelser en person får fra de andre. Når du har fått oversikten, skriver du en fyldig kommentar som avsluttes med forslag til tiltak for å bedre det sosiale miljøet i gruppa. I eksemplet under er det lagt til piler for å tydeliggjøre om det er henvendelser til eller fra barnet.
Filer
Utfordringer til deg
Hvorfor trenger vi å bruke flere og ulike observasjonsmetoder for å oppnå forståelse av barns liv?
Hvilke observasjonsmetoder vil du bruke for å finne ut hvorfor et barn ikke deltar i lek?
Prøv ulike observasjonsmetoder enten i ei barnegruppe eller i klassen.
Kilde
Frønes, M. H. (2019). Med blikket som redskap. I M. H. Frønes & V. Glaser (Red.), Praksisbok for barnehagelærerstudenten (s. 79–90). Universitetsforlaget.