Hopp til innhold

Fagstoff

Strategier for vurdering FOR læring

Vurdering FOR læring foregår i løpet av elevenes læringsprosess, og den har til hensikt å samle inn informasjon som du kan bruke til å fremme læringen til elevene dine. Vi skal her se på et rammeverk som du kan bruke til det.
Kollasj-illustrasjon som tematiserer ulike fag og læring.
Åpne bilde i et nytt vindu

Tre faser, tre roller og fem nøkkelstrategier

Forskning på vurdering FOR Læring (vFL) trekker fram tre faser i læring og undervisning. De tre fasene er: hvor eleven skal i læringen (feed up), hvor eleven er i læringsprosessen (feed back) og hvordan komme videre i læringsprosessen (feed forward).

Black og Wiliam (2009) har koblet de tre fasene sammen med de ulike rollene i klasserommet (lærer, elev og medelev) og kommet fram til et rammeverk med fem nøkkelstrategier for bruk av vurdering FOR læring i klasserommet.

Figur 1: Rammeverk for bruk av fem strategier i vurdering for læring

Hvor eleven skal
(målene for læringen)

Hvor eleven er
(i læringsprosessen)

Hvordan komme videre
(i læringsprosessen)

Lærer

1. Målorientert undervisning

Utarbeide tydelige læringsmål og kriterier.

Forstå og dele læringsmål og kriterier (tolkingsfellesskap).

Forstå læringsmål og kriterier.

2. Tilrettelegging for læring

Legge til rette for gode diskusjoner og læringsaktiviteter som viser elevenes forståelse (synliggjøre læringen).

3. Tilbakemelding

Gi tilbakemeldinger (framovermeldinger) som beveger elevene videre i læringsprosessen.

Medelever

4. Medelevvurdering

Aktivisere elevene som ressurser for hverandres læring.

Elev

5. Egenvurdering

Aktivisere eleven som "eier" av sin egen læring (aktivisere elevens evne til å lære å lære).

Disse fem strategiene hjelper deg å være mer bevisst på det du gjør og å systematisere innsamlingen av informasjonen. Din rolle som lærer er å legge til rette for bruk av disse fem strategiene. Her spiller blant annet klasseromsdialoger en sentral rolle. Det som er viktig, er at du bruker informasjonen som kommer fram om elevenes læringsprosess til å justere kursen for læringen underveis.

Målorientert undervisning

Å gi elevene dine klare og entydige læringsmål og kriterier (beskrivelser eller liste over hva som kreves av en oppgave eller et arbeid) er viktig i vurdering FOR læring. Når elevene dine har klare læringsmål og kriterier, åpner det for at de får en mer anvendt og dypere kunnskap enn om de har prestasjonsmål. Det vil også gi elevene dine økt motivasjon.

Læringsmål og kriterier gjør det mulig for elevene å knytte egne prestasjoner til disse målene og kriteriene. På den måten kan de justere egen innsats, justere sine strategier og justere retningen på læringsprosessen.

Imidlertid er det ikke nok bare å vise læringsmålene og kriteriene til elevene dine. Du bør involvere dem i utviklingen av læringsmål og kriterier slik at dere sammen etablerer et tolkningsfellesskap. Det vil gi elevene dine en dypere forståelse og et større eierskap til læringsmålene og bidra til at elevene blir viktige ressurser for hverandres læring.

Et tolkningsfellesskap gjør det enklere for deg og elevene dine å bruke læringsmålene og kriteriene i tilbakemeldingene du gir til elevene og i elevenes egenvurdering og medelevvurdering.

Refleksjon

Hvordan utvikler du læringsmål og kriterier for dine elever?

Relatert innhold

Hva må elever vite og gjøre for å kunne forstå? Start med å få på plass en god formulering på et læringsmål med utgangspunkt i et kompetansemål.

Tilrettelegging for læring

En viktig strategi i vurdering FOR læring er å legge til rette for gode diskusjoner og læringsaktiviteter. Dette bør være diskusjoner og læringsaktiviteter som viser elevenes forståelse sett i sammenheng med læringsmål og kriterier.

Det er flere grep du kan gjøre for å synliggjøre elevenes læring.

  • Én til én-kommunikasjon med eleven
  • Diskusjon i hel klasse
  • Stille spørsmål som åpner for dialog

Slik kan du få fram hvilke strategier elevene foreslår som løsning på de oppgavene du har gitt dem.

Målet er å flytte ditt fokus mot prosesser og ferdigheter mer enn mot innholdet i læringen. Det er viktig at du som lærer gir tilbakemeldinger som engasjerer elevene, gir elevene tid til å forbedre arbeidene sine, og at du aktiviserer elevene som ressurser for hverandres læring.

Refleksjon

Hva legger du vekt på når du planlegger gode diskusjoner og læringsaktiviteter?
I hvilken grad gir du tilbakemeldinger til elevene dine underveis i læringsprosessen og gir dem mulighet til å forbedre sine arbeider?

Relatert innhold

Tilbakemelding

Tilbakemelding underveis i læringsprosessen er viktig for elevenes læring og er et av de mest dokumenterte funnene i den pedagogiske forskningen internasjonalt. Disse tilbakemeldingene er ment å redusere gapet mellom der eleven er og hvor det er ment at eleven skal være.

For at en tilbakemelding skal være god, må den føre til bedre læring og til endring av tankeprosessen til den som får eller søker tilbakemelding. I tillegg må tilbakemeldingene svare på spørsmålene om hvor eleven skal (feed up), hvor eleven er i læringsprosessen (feed back) og hvordan komme videre (feed forward).

Konteksten for tilbakemelding er viktig. Tilbakemeldinger har størst effekt når de formidles i klasserommet når du er sammen med elevene dine, fordi de da åpner for en dialog. Tilbakemeldinger på sluttprodukter har en begrenset verdi for læringsprosessen.

Det er tre nødvendige betingelser som må være til stede for at elevene dine skal ha nytte av tilbakemeldingene fra deg og fra medelever.

  1. For det første må elevene ha en klar forståelse av læringsmålene og kriteriene. Her ser vi hvor viktig tolkningsfellesskapet er.
  2. For det andre må elevene kunne sammenligne prestasjonene her og nå i forhold til læringsmålene og kriteriene.
  3. Og til slutt er det viktig at elevene får tilbakemeldinger på hva de kan gjøre for å komme videre i læringsprosessen.

Her trenger elevene kunnskap og ferdigheter både om og i å ta i mot tilbakemeldinger og om og i det å gi. Ellers kan en havne i en situasjon hvor det å gi tilbakemeldinger er som å kaste en flaskepost i sjøen, hvor ingen kan være sikker på om budskapet en dag vil nå en mottaker.

Refleksjon

Hvordan gir du elevene dine tilbakemeldinger?

Hvilke utfordringer har du møtt når det gjelder å gi tilbakemeldinger til elevene?

Medelevvurdering

En viktig del av vurdering FOR læring er å la elevene få mulighet til å øve seg og gi tilbakemeldinger til medelever, det vi her vil kalle for medelevvurdering.

Intensjonen med medelevvurdering er å hjelpe elevene dine til å hjelpe hverandre. Det kan være hjelp til å planlegge, identifisere styrker og svakheter, komme med tiltak til forbedringer og hjelp til å utvikle et bedre produkt eller framføring i læringsarbeidet.

Medelevvurderingen vil hjelpe elevene til å bli mer bevisst på hva som skjer i denne samhandlingen underveis i læringen. Samtidig vil de bli bedre til å overvåke og regulere effekten av de læringsstrategiene de selv bruker i ulike sammenhenger. Elevene får også trening i å tilpasse budskapet til medelever. Medelever gir ofte rikere tilbakemelding som åpner for dialog, og i mange tilfeller er det lettere å akseptere kritikk fra medelever enn fra deg som lærer.

Medelevvurdering fører også til at samholdet blant elevene styrkes. Medelevvurdering er med andre ord et meget effektivt læringsfremmende verktøy. Også her er det viktig at du etablerer et tolkningsfellesskap når det gjelder læringsmål og kriterier.

Refleksjon

I hvilken grad har du brukt medelevvurdering?
I så fall – hvilke erfaringer har du gjort deg?

Egenvurdering

Forskriften til opplæringsloven har nedfelt egenvurdering som noe du som lærer skal legge til rette for. Forskriften støtter opp om at eleven tar aktivt del i sin egen læringsprosess, noe som er et viktig prinsipp i vurdering FOR læring. “Klarer vi å gjøre dette, er det store sjanser for at det generelle læringsnivået hos elevene vil heves” (Smith, 2009, s.38).

For å bygge opp elevenes egenvurdering må du skape en klassekultur og et klassemiljø hvor konstruktiv kritikk er velkommen og hvor det er rom for å feile.

Som vi tidligere har sett, er det viktig at elevene dine er med på å sette læringsmål og utforme kriterier, og det er viktig at disse blir brukt av elevene i egenvurderingen av eget arbeid. Det er også viktig at det settes av tid til å revidere og justere læringsaktivitetene underveis i læringsprosessen.

Medelevvurdering og egenvurdering henger nøye sammen. Egenvurdering er effektfullt i læringssammenheng, men det forutsetter at elevene dine vet hvilke kriterier som skal vurderes. Det er her medelevvurdering kan støtte opp om egenvurderingen ved at den kan hjelpe eleven med informasjon om disse kriteriene. Slik blir egenvurderingen et viktig verktøy for elevene til å jobbe systematisk med vurderingskriterier, og elevene blir mer bevisste på egen læring og egne læringsprosesser.

Refleksjon

Hvordan gjennomfører du egenvurdering?

Hvilke utfordringer opplever du?

Relatert innhold

Kilder

Andrade, H. L. (2010): Students as the definitive source of formative assessment. Academic Self-Assessment and the Self-Regulation of Learning. I Andrade og Cizek (red): Handbook of Formative Assessment, Routledge.

Black,P. og Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment. Phi Delta Kappan, 80 (2), 139-44.

Black, P. og Wiliam, D. (2009): Developing the theory of formative assessment. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 1(21), 5-31.

Broadfoot, P. (2007). An Introduction to Assessment. New York: Continuum.

Dobson, S., Engh, R. og Engvik, G. (2012). Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for læring på ungdomstrinnet. Vedlegg 4. Nasjonalt kompetansemiljø i vurdering 2012.

Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole nr. 4 s. 16 - 23.

Gamlem, S. M. (2014). Tilbakemeldinger og underveisvurdering. Oslo: Pedlex.

Gamlem, S.M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hattie, J.A. og Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of Educational Research. 77(1), 81-112.

Hattie, J. (2013). Synlig læring - for lærere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Hopfenbeck, T.N. (2014). Strategier for læring. Om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget

Leahy, S., Lyon, C., Thompson, M., og Wiliam, D. (2005). Classroom Assessment Minute by Minute, Day by Day. Educational Leadership, 63(3), 18-24.

Sandvik og Buland (red.) (2014). Vurdering i skolen. Utvikling av kompetanse og fellesskap. Sluttrapport fra prosjektet Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS)

Smith, K. (2009). Vurdering – en kompleks aktivitet, i Bedre skole nr 3 2009, s 83-87.

Stobart, G. (2008). Testing times: The uses and abuses of assessment. London: Routledge.

Topping, K.J. (2010). Peers as a source of formative assessment. I Handbook of formative assessment. ed. / Heidi L. Andrade; Gregory J. Cizek. Abingdon : Routledge, 2010. p. 61-74.

CC BY-SASkrevet av Jan-Arve Overland.
Sist faglig oppdatert 19.06.2020

Læringsressurser

Vurdering og eksamen

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter