Formativ og summativ vurdering

I hovedsak har vurdering i skolen tre hovedmål. Den skal fremme læringen til elevene, dokumentere utdanningen til hver elev og den skal holde utdanningssystemet og skolen ansvarlig for virksomheten sin. De to viktigste overordnede begrepene i nasjonale skriv er formativ og summativ vurdering.

Den formative vurderingen har som mål å fremme læringen til elevene dine. Vurderingssituasjoner du og elevene dine har underveis i læringsprosessen, er formative. Her ligger ansvaret for vurderingen både hos deg som lærer, elevene dine og medelevene. Samhandlingen mellom alle som deltar i læringssituasjonen bringer frem informasjon som kan brukes formativt.

Det er ikke nok å ha som intensjon å fremme læringen til elevene. Du må også bruke informasjonen eller bevisene på læring for å tilpasse læringsprosessene underveis.

Summativ vurdering foregår etter en avsluttet læringsprosess – den har som hovedmål å dokumentere elevenes læringsutbytte. Tallkarakterer, for eksempel, summerer status på et gitt tidspunkt. Summativ vurdering brukes for å bekrefte hva elevene kan og vet sett i sammenheng med definerte læringsmål.

I norske styringsdokumenter brukes begrepene underveisvurdering og sluttvurdering. De forteller ikke noe om virkningen eller intensjonen med vurderingen, men om tidspunktet for vurderingen. Det vil si at all vurdering som du foretar deg som lærer i løpet av skoleåret, er underveisvurdering.

I praksis vil det bety at underveisvurderingen kan brukes for å fremme læringen til elevene dine, eller den kan brukes for å dokumentere elevenes læringsutbytte. Den kan med andre ord være både formativ og summativ.

Sluttvurdering finner sted ved avslutningen av opplæringen i faget og er summativ.

Vurdering FOR læring som begrep ble kjent da Assessment Reform Group (ARG) hadde behov for å erstatte begrepet formativ vurdering. Mye av vurderingen under betegnelsen formativ vurdering var egentlig “mini-summativ”, ved en samlet dokumentasjon for karaktersetting ved terminslutt. Begrepet formativ vurdering åpnet for mange ulike tolkninger og skapte forvirring blant lærerne.

Forskning og litteratur om vurdering FOR læring de siste 20–25 årene viser til mer elevmedvirkning, bedre læringsutbytte og økt motivasjon for læring. Hovedkonklusjonen er at vurdering FOR læring har en positiv effekt på dine elevers læring og som støtte for utviklingen av å lære å lære. Bruk av vurdering for læring regnes som god undervisningspraksis.

Vurdering FOR læring foregår i løpet av elevenes læringsprosess. Hovedfokuset ligger på prosessene i klasserommet. Samhandlingen mellom deg som lærer og dine elever og elevene seg i mellom er sentral i vurdering FOR læring. Når elevene dine kommuniserer med deg som lærer eller med medelevene og kommer med egne tanker og spørsmål, “avslører” de seg selv. Læringen blir synlig både for deg som lærer og elevene, og kursen videre i læringsprosessen kan justeres.

Black,P. og Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment. Phi Delta Kappan, 80 (2), 139-44.

Black, P. og Wiliam, D. (2009): Developing the theory of formative assessment. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 1(21), 5-31.

Dysthe, O. (2008). Klasseromsvurdering og læring. Bedre skole nr. 4 s. 16 - 23.

Fjørtoft, H. (2015). Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Landslaget for norskundervisning.

Hattie, J.A. og Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of Educational Research. 77(1), 81-112.

Hopfenbeck, T.N. (2014). Strategier for læring. Om selvregulering, vurdering og god undervisning. Oslo: Universitetsforlaget

Stobart, G. (2008). Testing times: The uses and abuses of assessment. London: Routledge.