I klasserommet skal det være rom for å diskutere, og muntlig kommunikasjon er ett av hovedområdene i norskfaget. Men har du noen gang tenkt over hva som skiller gode fra dårlige diskusjoner? Her skal vi se på hva du kan gjøre for å bidra til et godt debatt-klima, og ikke overraskende handler mye om å være bevisst på hvordan vi kommuniserer med hverandre.
Kamp eller samarbeid?
Det er en fordel å prøve å se på den du diskuterer med som en samarbeidspartner, ikke en motstander. Dette kan også gjøre at vi behandler hverandre med mer respekt, noe som også bidrar til et bedre debattklima. Det er viktig å understreke at det er lov å være uenig med andre i diskusjoner. Forskjellige synspunkter er verdifulle i en diskusjon. Du må bare tenke over hvordan du uttrykker uenighet. Personangrep og latterliggjøring er svært dårlige strategier i en diskusjon, men noe som er lett å ty til når du er sterkt uenig med samtalepartneren.
Tenk over
Hvordan kan du uttrykke uenighet i en diskusjon uten å angripe motstanderen?
Et annerledes debattprogram
NRK-programmet "Einig" er et annerledes debattprogram som bygger på tanken om at vi kommer lenger hvis vi ikke diskuterer for å vinne. Her kan du se politiske motstandere snakke sammen om temaer som abort, klima og innvandring. Hva skjer når de må lytte til hverandre uten å avbryte?
NRK TV: "Einig".
Samtale eller enveiskommunikasjon?
Ved å lytte til hverandres innspill og bygge videre på det andre sier, kan vi komme ut av en diskusjon med mer kunnskap enn når vi gikk inn i den. Men det hender at vi blir så oppsatte på å få fram vårt syn, at vi ikke hører på det partneren har å si. Da snakker vi lett forbi hverandre, det blir en form for enveiskommunikasjon, og ikke dialog. Hvis målet er å slippe til for enhver pris, er det også lett å avbryte, noe som kan skape sinne og frustrasjon.
Tenk over:
- Når lærte du noe sist ved å diskutere et tema med andre?
- Hvordan føles det å bli avbrutt i en diskusjon?
Vi lytter med hele kroppen
Hvis du er bevisst på kroppsspråket ditt, kan du bli en bedre diskusjonspartner. Å lene seg bakover med armene i kors gir et avvisende inntrykk. Hvis du er framoverlent med løse armer, signaliserer du åpenhet til motpartens ideer. Når du nikker mens noen snakker, viser du at du lytter. Dette gjør vi ofte ubevisst i samtaler der vi samarbeider.
Tenk over
Blir diskusjoner bedre av at vi lærer hvordan vi kan se ut som vi lytter, selv om vi ikke gjør det?
Oppfølging og oppklaring
Du kan også vise at du har hørt og forstått det motparten har sagt, ved å gjenta eller oppsummere hovedpoenget deres før du kommer med ditt utspill. Eksempler på fraser som du kan bruke er:
- Så det du sier er at ...
- Har jeg tolket det rett at du mener...
Ved å stille oppfølgingsspørsmål får vi ofte en mer nyansert diskusjon. Hvis du ber samtalepartneren din forklare eller utdype det som ble sagt, unngår dere krangler på grunn av misforståelser. Eksempler på oppfølgingsspørsmål du kan bruke er:
- Kan du forklare hva du legger i ordet...?
- Kan du fortelle mer om...?
Tenk over
- Er det vanlig å stille oppklarende eller oppfølgende spørsmål i klasserommet ditt?
- Hvordan føles det når den du snakker med, ber deg fortelle mer om noe?