Sentralt i emnet:
- Daglig sjekk av gjengeparti og overflater
- Bruk av gjengepasta for smøring og beskyttelse
- Rutineinspeksjon og reparasjon etter et begrenset antall driftstimer
Drifting
Nye rør som kommer om bord, blir lagt ut på pipedekk. Her blir de kontrollmålt og driftet før borerørene skal i brønnen. Dette blir gjort for å sjekke borerørene innvendig for fremmedlegemer som kan tette borerørene slik at man ikke får sirkulert borevæske gjennom borestrengen.
Drifting gjøres også på rør som kun brukes innimellom og blir liggende på dekk. Disse driftes for å være helt sikker på at det ikke ligger noe inni rørene.
Det forekommer også at borerør som er brukt til sementering, blir driftet før bruk i borestrengen. Noen ganger blir borerør, som har vært brukt til sementering, tatt ut av tally og sendt til land for vedlikehold.
En drift, eller rabbit, skal være litt mindre enn indre diameter på røret som skal driftes.
Daglige rutiner på dekk
Når man borer, er det viktig at borerørene holder tett og har den styrken de skal ha for å unngå lekkasjer og tap av borestreng under boring. Skader i borerør kan medføre nedetid og tap av inntekter for boreselskapet.
Gjengene på lagrede rør er beskyttet med en protector. En protector er en hylse som er laget av mellomhard plast eller lettmetall, og som skrus på gjengen for å hindre skade.
Smøring med gjengefett før boring
Gjengene beskyttes mot det ytre miljøet ved hjelp av gjengefett. Gjengefett omtales ofte som dop på norsk, av engelsk dope, eller man kan også si grease på norsk. Noen ganger kalles det gjengepasta, da er det vanligvis fine partikler av metall blandet inn i fettet.
Gjengene må ha tilstrekkelig med gjengefett før de skrus sammen. Fettet skal bidra til at gjengene glir lett mot hverandre når de skrus sammen med moment og skal skrus fra hverandre igjen etter bruk. For lite fett kan medføre at gjengene festner i hverandre og blir ødelagt, og for mye kan føre til forurensning i brønnen og i borevæsken.
Når gjengene holdes innsmurt med fett, hindrer det at gjengene blir skadet av rust. Gjengefettet skal også bidra til tetting i seal-flaten mellom rørene. Det er viktig at produktet er tilpasset trykk- og temperaturforholdene i brønnen.
Dette er det eneste vedlikeholdet man gjør offshore når man tripper inn i borehullet. Men det er en meget viktig jobb selv om det ikke virker som all verden. Om noen av gjengene er dårlige, kan man risikere at borestrengen knekker eller skrur seg ut ved en av rørsammenkoblingene som er i borestrengen.
Miljøhensyn ved bruk av gjengefett
Gjengefettet som brukes, er utarbeidet for å møte de høye kravene til beskyttelse av det ytre miljøet. Disse kravene finnes i HOCNF (Harmonized Offshore Chemicals Notification Format).
Gjengefett er inndelt i tre klasser som indikerer miljøkonsekvenser, sort, rød og gul. Det finnes ingen grønne produkter som er gode nok til bruk offshore. I noen tilfeller er det nødvendig å bruke produkter som ikke er godkjent for vanlig bruk. Da må man søke om tillatelse (avvik) hos Miljødirektoratet.
Kjemikaliene blir delt inn i følgende kategorier.
- Svart: Kjemikalier som i utgangspunktet ikke tillates sluppet ut. Tillatelse gis i spesielle tilfeller.
- Rød: Kjemikalier som er miljøfarlige og som dermed bør skiftes ut. Krav gitt i tillatelsen at de prioriteres spesielt for utskifting (substistusjon).
- Gul: Kjemikalier som er i bruk, men som ikke er dekket av noen av de andre kategoriene. Gis normalt tillatelse uten spesifiserte vilkår.
- Grønn (PLONOR): Kjemikalier som står på OSPARs PLONOR-liste, og som er vurdert til å ha ingen eller svært liten negativ miljøeffekt. Gis tillatelse uten spesifiserte vilkår.
Sjekk av tool joint og hardfacing etter boring
Når man trekker borestrengen ut av hullet igjen, er det andre ting å se etter.
Utvendig på gjengekoblingen på borerørene, både pin og box, er det lagt en overflate som skal beskytte rørene mot slitasje når man roterer i borehullet. Overflaten kalles hardband eller hardfacing og er laget av hardt metall som er sveiset på tool joint.
Slitasjen er størst der man bygger vinkel fra vertikal til horisontal brønn, fordi borestrengen blir presset ut i brønnveggen. Når man har boret en slik seksjon og man skal trekke ut av borehullet, er det viktig å sjekke tool joint og hardfacing.
Det brukes et eget verktøy til å sjekke om tool joint og hardfacing er inntakt eller må tas ut av borestrengen. Tool-joint-sjekkeren skal, med litt motstand, kunne presses inn på en tool joint. Om den er veldig lett å få på og det er stor avstand mellom tool joint og tool-joint-sjekkeren, vil borerøret bli tatt ut av borestrengen og sendt til land.
Sjekk på land etter en viss driftstid
Når borerørene har vært i drift et visst antall timer, sendes de til land for inspeksjon. Det blir hele tiden logget hvor mange timer borerørene er i aktiv rotasjonsbruk i borehullet. Når borerørene har nådd maks driftstid, må de sendes til land, og det kommer nye eller nyoverhalte borerør ut på riggen.
Borerørene som blir sendt i land, går gjennom et vedlikeholdsprogram som inkluderer sjekk av gjenger, tool joint, strekkskader, innvendig slitasje og eventuelle sprekker i godset. Noen borerør blir bare vasket og godkjent til videre bruk, og andre borerør må repareres om det er mulig, mens noen borerør blir kassert.