Hopp til innhold

Fagstoff

Condeep-plattformer

Det finnes 11 Condeep-plattformer på norsk sokkel.
Troll plattform. Foto.

Sentralt i emnet

  • Skjørt
  • Skaft
  • Lagerceller
Plattform med lagerceller. Illustrasjon.

Særtrekk ved Condeep-plattformer

Condeep-plattformene er store og solide konstruksjoner som er laget av armert betong. Den nedre delen av betongkonstruksjonen er store tanker eller lagerceller som kan brukes til midlertidig lagring av produsert olje. Man kan også lagre vann, diesel eller annen væske om det er ønskelig. Noen celler er kun til ballast. Cellene er sylindriske med kuleskall i bunn og topp.

Under cellene er det montert skjørt i stål eller betong. Skjørtene er en fortsettelse av celleveggene. Skjørtene skal sørge for tilstrekkelig forankring til havbunnen og ta opp horisontale vind- og bølgelaster.

Condeep-plattformen slepes av taubåter ut på lokasjon. Den er da senket i sjøen, men flyter fordi cellene ikke er fylt med vann. Når plattformen skal plasseres på ønsket sted, slippes vann inn i cellene (ballast), og skjørtene senkes ned i havbunnen. I toppen av skjørtene er det en ventil som er åpen under nedsenkingen. Når konstruksjonen er på plass stenges ventilen i skjørtene og plattformen er festet til havbunnen på grunn av vakuumet som oppstår. Skjørtelengden varierer fra 1 meter (Sleipner A) til 36 meter (Troll A).

Mellom lagercellene og understellet til plattformen finner man skaftet. Skaftet er bindeleddet fra lagertankene og opp til understellet som er flere titalls meter over havoverflaten (20-40 meter). Det er flere ulike modeller, tre eller fire skaft er vanlig. Draugen plattformen har kun ett skaft, det kalles monosokkel. Skaftene er svært høye;
Statfjord A er 177 meter, Draugen er ca. 290 meter og Troll A er ca. 360 meter.

Kart over betonginnretninger på norsk sokkel

Innvendig i ett eller to skaft går brønnene med fôringsrør fra havbunnen, og på toppen av skaftet går brønnene opp til brønnhodet, der fôringsrør og produksjonsrør er forankret og montert sammen med et ventiltre for produksjon av olje og gass.

I tillegg til brønnskaftet er det også serviceskaft. Utstyrs- eller serviceskaft inneholder blant annet flere pumpeanlegg til overføring av råolje, brannvannsystem og til ballastvann til og fra lagringstankene. Det er vanlig med flere dekk (nivå) innvendig i serviceskaftet, og det foregår mye vedlikehold og reparasjonsarbeid på alt utstyret i dette området.

På toppen av skaftet er det base for en stålramme som bærer de ulike dekkene og modulene på plattformen.

På toppen, det som kalles topside, er det boligmodul med helidekk, produksjonsområde med brønnhoder og prosessmodul. Condeep-plattformene har hatt en boremodul fra starten av, men flere av disse er rigget ned og deaktivert fordi det ikke skal bores med plattformen på feltet.

Bruk og etterbruk

Installasjonene står på feltet i alle årene det produseres olje og gass, helt til feltet er ferdig produsert. Etter nedstengning kan man fjerne toppseksjonen av plattformen med bolig-, bore- og prosessdelene, slik at det bare er sementkonstruksjonen som blir stående igjen.

I 1978 kom det krav fra Oljedirektoratet om at plattformene også skulle designes for fjerning, så dette er inkludert for de ni Condeep-plattformene fra og med Statfjord B. Likevel, det fulle omfanget av fjerningsprosessen er generelt ikke behandlet i opprinnelig design.

Fjerning av Condeep-installasjon

CC BY-SASkrevet av Børge Harestad og Oljedirektoratet - npd.no. Rettighetshaver: Cerpus AS
Sist faglig oppdatert 05.04.2018

Læringsressurser

Offshore installasjonstyper