Hopp til innhold
Du er nå inne i en læringssti

Fagstoff

Olje og gass på norsk sokkel

Den norske sokkelen er delt inn i tre havområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Alle havområdene har viktige felt, de fleste er oljefelt som også har drivverdige reservoarer av gass.
Norge fra nord. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Dannelsen av kildebergart og reservoarbergart på norsk sokkel strekker seg over flere hundre millioner år. De ulike tidsperiodene har hver sine særpreg. Dette gjør at vi finner reservoarene i kalksteinsformasjon i sør og i sandsteinsformasjoner i resten av feltene. Feltene er dessuten preget av ulike reservoartyper og reservoardyp.

Flest oljefelt Nordsjøen

I Nordsjøen finnes flere av de største og viktigste feltene på norsk sokkel. Ekofiskfeltet ble oppdaget i 1969 og var da det største feltet som var funnet. Det er fremdeles i drift, og selv om det hovedsakelig er et oljefelt, er det også hentet opp gass siden 70-tallet.

Andre kjente olje- og gassfelt i Nordsjøen er Statfjord, Gullfaks, Oseberg, Snorre og Brage, og det store gassfeltet Sleipner ligger her. Johan Sverdrup ble godkjent for utvinning i 2015 og er beregnet til å være blant de fem største oljereservoarene, men man planlegger også å hente opp noe gass.

Ekofisk er dannet i kritt og er det geologisk yngste feltet, mens de andre er dannet i jura.

Olje og gass i Norskehavet og Barentshavet

Norskehavet har flere drivverdige felt med både olje- og gassreservoarer. De store gass- og gasskondensatfeltene Ormen Lange, Aasta Hansteen, Åsgard og Kristin finnes i Norskehavet. I dette området er reservoarene fra flere geologiske tidsperioder: jura, kritt og paleocen.

Snøhvit og Goliat ligger i Barentshavet. Snøhvit er dannet i jura og er et stort gassfelt, mens Goliat er et oljefelt fra trias. Man tror det kan være flere drivverdige forekomster i området, men både miljøhensyn og værforhold så langt nord gjør det vanskeligere å drive her enn i de andre havområdene.

CC BY-SASkrevet av Sissel Paaske.
Sist faglig oppdatert 24.05.2017