Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Andregradsfunksjoner

Oppgavene nedenfor skal løses uten bruk av hjelpemidler.

3.3.1

Grafen til funksjonen f av x er lik x i andre minus 4 x pluss 3 er tegnet i et koordinatsystem der x-aksen går fra minus 2 til 7. Fire punkt på grafen er markert. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

I koordinatsystemet har vi tegnet grafen til funksjonen

fx=x2-4x+3

og markert noen punkter på grafen.

a) Skriv ned koordinatene til punktene A, B, C og D.

Vis fasit

A(2, -1)B(3, 0)C(0, 3)D(4, 3)

b) Regn ut f0, f2, f3 og f4.

Vis fasit

f(0) = 02-4·0+3=3f(2) = 22-4·2+3=4-8+3=-1f(3) = 32-4·3+3=9-12+3=0f(4) = 42-4·4+3=16-16+3=3

c) Forklar at koordinatene til punktene på grafen kan skrives som

A2, f2,  B3, f3,  C0, f0,  D4, f4

Vis fasit

Når vi regner ut f(2), finner vi funksjonsverdien for  x=2 f(2)=22-4·2+3=-1, det vil si punktet A på grafen. Et punkt b, fb vil derfor alltid ligge på grafen til f for alle verdier for b der funksjonen eksisterer.

3.3.2

Bestem hvilken vei grafene til funksjonene krummer (smil eller sur), og hvor de skjærer andreaksen, uten å tegne grafene.

a) fx=x2-7x+12

Vis fasit

Tallet for andregradsleddet er positivt. Grafen vil vende sin hule side opp (smile) og vil da ha et bunnpunkt. Grafen skjærer andreaksen i 12.

b) gx=-2x2+2x+4

Vis fasit

Tallet foran andregradsleddet er negativt. Grafen vil vende sin hule side ned (sur) og vil da ha et toppunkt. Grafen skjærer andreaksen i 4.

c) hx=-x2-8

Vis fasit

Tallet foran andregradsleddet er negativt. Grafen vil vende sin hule side ned (sur) og vil da ha et toppunkt. Grafen skjærer andreaksen i -8.

d) ix=3x2+12x

Vis fasit

Tallet foran andregradsleddet er positivt. Grafen vil vende sin hule side opp (smile) og vil da ha et bunnpunkt. Grafen skjærer andreaksen i 0.

e) Sjekk svarene i a) ved å tegne grafene til funksjonene i et koordinatsystem.

Vis fasit
Fire grafer er tegnet med GeoGebra i et koordinatsystem der x-aksen går fra minus 5 til 6. Det er grafene til f av x er lik x i andre minus 7 x pluss 12, g av x er lik minus 2 x i andre pluss 2 x pluss 4, h av x er lik minus x i andre minus 8 og i av x er lik 3 x i andre pluss 12 x. Grafene til f og i har et bunnpunkt mens grafene til g og h har et toppunkt. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

3.3.3

Funksjonen f er gitt ved  fx=x2+x-6  for verdier mellom -4 og 3.

a) Tegn grafen til f.

Vis fasit
Grafen til funksjonen f av x er lik x i andre pluss x minus 6 er tegnet i et koordinatsystem der x-aksen går fra minus 6 til 6. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

b) Finn bunnpunktet på grafen til f.

Vis fasit
Grafen til funksjonen f av x er lik x i andre pluss x minus 6 er tegnet i et koordinatsystem der x-aksen går fra minus 6 til 6. Bunnpunktet med koordinatene minus 0,5 og 6,25 er tegnet inn. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Vi bruker verktøyet "Nullpunkt" i GeoGebra. Bunnpunktet er (-0.5,-6.25).

c) Finn nullpunktene til f.

Vis fasit
Grafen til funksjonen f av x er lik x i andre pluss x minus 6 er tegnet i et koordinatsystem der x-aksen går fra minus 6 til 6. Bunnpunktet med koordinatene minus 0,5 og 6,25 er tegnet inn. De to nullpunktene med x-koordinater minus 3 og 2 er også tegnet inn. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Vi bruker verktøyet "Nullpunkt" i GeoGebra. Nullpunktene er  x=-3  og  x=2.

d) Finn hvor grafen til f skjærer x-aksen. Hva kalles disse skjæringspunktene?

Vis fasit

Grafen skjærer x-aksen for  x=-3  og  x=2. Skjæringspunktene kalles nullpunkter.

3.3.4

Camilla kaster en ball rett opp i lufta. Etter t sekunder er høyden h meter over bakken gitt ved andregradsfunksjonen

ht=14,1t-4,9t2+1,8

a) Tegn grafen til h for de første 3 sekundene.

Vis fasit
Grafen til funksjonen h av t er lik 14,1 t minus 4,9 t i andre pluss 1,8 er tegnet for t-verdier mellom 0 og 3. Toppunktet A har koordinatene 1,44 og 11,94. Nullpunktet C har koordinatene 3 og 0. Linja y er lik 10 er også tegnet inn. Skjæringspunktene mellom linja og grafen til h er D med koordinatene 0,81 og 10 og E med koordinatene 2,07 og 10. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

b) Når er ballen 10 meter over bakken?

Vis fasit

Vi tegner linja  y=10. Vi finner skjæringspunktet mellom denne linja og grafen til h med kommandoen "Skjæring mellom to objekt". Se punktene D og E i løsningen til oppgave a). Ballen er 10 meter over bakken etter 0,8 sekunder og etter 2,1 sekunder.

c) Når treffer ballen bakken?

Vis fasit

Vi finner nullpunktet med verktøyet "Nullpunkt". Se punktet C i løsningen til oppgave a). Ballen treffer bakken etter 3 sekunder.

d) Når er ballen 15 meter over bakken?

Vis fasit

Vi ser av grafen i løsningen til oppgave a) at ballen aldri når denne høyden.

e) Hvor høyt når ballen, og når er ballen på sitt høyeste punkt?

Vis fasit

Vi finner toppunktet med verktøyet "Ekstremalpunkt". Se punkt A i løsningen til oppgave a). Ballen når sitt høyeste punkt etter omtrent 1,4 sekunder og har da en høyde på 12 meter over bakken.

3.3.5

Gitt grafene nedenfor.

Grafene til tre ulike andregradsfunksjoner er tegnet i et koordinatsystem med x-verdier fra minus 5 til 4. Graf A har et toppunkt med koordinatene minus 2 og 4 og nullpunkter for x er lik minus 4,8 og 0,8. Graf B har et bunnpunkt med koordinatene 1 og 1 og ingen nullpunkter. Graf C har et toppunkt med koordinatene 2 og minus 2 og ingen nullpunkter. Skjermutklipp.
Åpne bilde i et nytt vindu

Sett riktig bokstav (A, B, C) foran den andregradsfunksjonen du mener tilhører graf A, graf B eller graf C. Prøv deg uten å tegne grafene. Obs: Tre av funksjonsuttrykkene hører ikke til noen av grafene.



    fx = x2-2x+2    fx=-x2-2x+2    fx=2x2-2x+2    fx=-0,5x2-2x+2    fx=-0,5x2-2x-6    fx=-x2+4x-6

Vis fasit

 B fx = x2-2x+2fx=-x2-2x+2fx=2x2-2x+2 A fx=-0,5x2-2x+2 fx=-0,5x2-2x-6C  fx=-x2+4x-6

3.3.6

a) Se på de fire funksjonsuttrykkene nedenfor, og finn ut ved regning

  • hvilken vei grafene til funksjonene krummer (smileller sur )
  • hvilke av grafene som har toppunkt, og hvilke som har bunnpunkt
  • hvor grafene skjærer andreaksen
  • likningen for symmetrilinja til hver av grafene
  • koordinatene til topp- eller bunnpunktet til hver av grafene
  • verdimengden til funksjonene
  • nullpunktene til funksjonene

fx=x2-7x+12

Vis fasit

Når  fx=ax2+bx+c  og  a>0, vil grafen vende sin hule side opp (smile). Grafen vil da ha et bunnpunkt. Grafen skjærer andreaksen i 12 fordi konstantleddet  c=12.

Symmetrilinja er  x=-b2a=72.

Bunnpunktet har koordinatene 72, f72=72, -14.

f72=722-7·72+12=-14

Verdimengden blir da [-14, .

For å finne nullpunktene løser vi likningen

fx = 0x2-7x+12=0x=7±72-4·122=7±12x1=3   x2=4

Nullpunktene er 3 og 4.

gx=-2x2+2x+4

Vis fasit

Når fx=ax2+bx+c og a<0, vil grafen vende sin hule side ned (sur). Grafen vil da ha et toppunkt. Grafen skjærer andreaksen i 4 fordi konstantleddet c=4.

Symmetrilinja er x=-22·-2=12.

Toppunktet har koordinatene

(12, 92)

Verdimengden blir da , 92].

For å finne nullpunktene løser vi likningen

gx = 0-2x2+2x+4=0x=-2±-22-4·-2·42·-2=-2±6-4x1=-1   x2=2

Nullpunktene er -1 og 2.

hx=-x2-8

Vis fasit

Når fx=ax2+bx+c og a<0, vil grafen vende sin hule side ned (sur). Grafen vil da ha et toppunkt. Grafen skjærer andreaksen i -8 fordi konstantleddet c=-8.

Symmetrilinja er x=-b2a=0-2=0.

Toppunktet faller da sammen med skjæring med andreaksen: 0, -8

Verdimengden er , -8].

Grafen til ligger h under x-aksen. Vf=, -8]. Funksjonen har derfor ingen nullpunkter.

ix=3x2+12x

Vis fasit

Når fx=ax2+bx+c og a>0, vil grafen vende sin hule side opp (smile). Grafen vil da ha et bunnpunkt. Grafen skjærer andreaksen i 0 fordi konstantleddet c=0.

Symmetrilinja blir x=-b2a=-122·3=-2.

Bunnpunktet har koordinatene -2, i-2 = -2, -12.

i-2=3·-22+12·-2=-12

Verdimengden blir da [-12,.

For å finne nullpunktene løser vi likningen

ix = 03x2+12x=03xx+4=0x1=-4   x2=0

Nullpunktene er - 4 og 0.

b) Sjekk svarene i a) ved å tegne grafene til funksjonene i et koordinatsystem.

Vis fasit
Fire grafer. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

3.3.7

Funksjonen f er gitt ved fx=x2+x-6 for x-verdier mellom -4 og 3.

a) Tegn grafen til f.

Vis fasit
Graf. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

b) Bestem bunnpunktet til grafen til f grafisk og ved regning.

Vis fasit

Vi bruker verktøyet "Ekstremalpunkt" i GeoGebra.

Vi ser av grafen at bunnpunktet er -0.5, -6.25.

Ved regning

Symmetrilinja blir x=-12·1=-0,5.

y-verdien blir da f-0,5=-0,52-0,5-6=-6,25.

Bunnpunktet blir -0,5 , -6,25.

c) Bestem grafisk hvor grafen til f skjærer koordinataksene.

Vis fasit
Graf. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Grafen til f skjærer førsteaksen i -3,0 og 2,0.

Grafen til f skjærer andreaksen i 0,-6.

d) Bestem ved regning hvor grafen til f skjærer koordinataksene.

Vis fasit

Grafen skjærer andreaksen når x=0:

f0=-6

Skjæringspunktene er 0, -6.

Grafen skjærer andreaksen når y=0

fx = 0x2+x-6=0x=-1±12-4·-62x=-3          x=2

Grafen skjærer førsteaksen i punktene -3, 0 og 2, 0.

e) Hva er verdimengden til f?

Vis fasit

I denne oppgaven skulle vi velge x-verdier fra og med -4 til og med 3.

Definisjonsmengden Df til funksjonen blir dermed Df=-4, 3.

Den laveste verdien til funksjonen f er -6,25. Vi ser grafisk at den høyeste verdien til funksjonen er 6.

Verdimengden Vf blir dermed Vf=-6.25, 6.

3.3.8

Andreas kaster et spyd.

Grafen til funksjonen f gitt ved fx=-0,01x2+0,85x+2,20 beskriver banen spydet følger gjennom lufta.

Her er x meter målt langs bakken fra stedet hvorfra Andreas kaster spydet, og fx meter er høyden spydet har over bakken.

a) Tegn grafen til f for x0.

Vis fasit

Vi tegner grafen i GeoGebra ved å skrive inn

fx=Funksjon(-0.01x2+0.85x+2.20, 0, ).

Graf til funksjon. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

b) Bestem skjæringspunktene mellom grafen til f og aksene.

Bestem toppunktet på grafen til f.

Vis fasit

Vi finner skjæringspunktene mellom aksene og grafen ved å bruke kommandoen "Skjæring mellom to objekt".

Grafen skjærer x-aksen for x=87,5 og y-aksen for y=2,2.

Vi finner toppunktet ved å bruke verktøyet "Ekstremalpunkt".

Toppunktet er 42.5, 20.3.

c) Hva forteller svarene i b) om spydkastet?

Vis fasit

Andreas kaster ut spydet 2,2 meter over bakken. Spydet når en høyde på litt over 20 meter, og lengden på kastet er 87,5 meter.

CC BY-SASkrevet av Olav Kristensen og Stein Aanensen.
Sist faglig oppdatert 03.04.2020

Læringsressurser

Ikke-lineære funksjoner