Selvkostkalkylen trinn for trinn

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Anne sier at den viktigste grunnen til at hun bruker selvkostkalkylen, er at den gjør henne trygg på at butikkens utsalgspriser dekker inn kostnadene. Om hun ikke føler seg ganske sikker på at en vare vil oppnå en pris som både dekker kostnadene og hennes egne krav til fortjeneste, så lar hun være å tilby denne varen. Ikke sjelden er altfor optimistiske varekjøp det som gjør at en butikk får økonomiske problemer.

Anne har akkurat fått et parti med digitale kameraer inn i butikken, og disse skal vi bruke som eksempel. I artikkelen "Selvkostkalkylen – et eksempel med regneark" går vi gjennom det samme eksempelet ved hjelp av regneark.

Første trinn – direkte varekostnad

Når vi bruker selvkostkalkylen, tar vi utgangspunkt i innkjøpsprisen for en vare. Pakkseddelen Anne har fått, viser at hvert kamera har en innkjøpspris på 960 kroner. Denne prisen legger hun inn som i en tabellen under:

Andre trinn – andre direkte kostnader

Ved selvkostkalkylen er det viktig å finne alle kostnader som har direkte med et produkt å gjøre. Anne ser at hun har betalt 600 kroner i frakt for 12 kameraer. Hun deler fraktkostnaden for hele sendingen på antall kameraer og får 50 kroner per produkt i andre direkte kostnader.

Tredje trinn – sum inntakskost

I selvkostkalkylen brukes begrepet inntakskost om "det det koster å få en vare inn". I Annes tilfelle er kameraet betalt inn til butikken når hun har gjort opp for den direkte varekostnaden og andre direkte kostnader. Hun summerer disse i tabellen og får en inntakskost på 1 010 kroner. Men fortsatt er det et stykke igjen til den endelige prisen.

Fjerde trinn – indirekte kostnader

For Anne koster det å drive butikken. Hun må betale husleie, strøm, rente på lån, lønn til de ansatte og annonser i lokalavisa. Sammen med regnskapsføreren sin har hun beregnet disse kostnadene og fordelt dem på omsetning. De ønsket å finne en fast prosentsats og endte på 60 prosent. Det betyr at Anne må legge til 60 prosent på inntakskosten på alle varer for å dekke de mange kostnadene som ikke kan knyttes til et spesielt produkt. I dette tilfellet blir den indirekte kostnaden per kamera 606 kroner. Dette legger hun inn i en ny linje i tabellen.

Femte trinn – selvkost

Med begrepet selvkost mener vi den prisen som dekker både varens egne kostnader og varens andel av felleskostnadene som alle varer må være med og dele på. Anne fyller inn en ny linje i tabellen. Prisen på kameraet er nå kommet opp i 1 616 kroner. Nå gjenstår det bare å tjene penger.

Sjette trinn – fortjeneste

Anne synes det er kjekt å drive butikk. Aller kjekkest er det når et månedsregnskap viser et godt overskudd. Hun har i samråd med kjeden og regnskapsføreren satt en sats på fortjeneste på 30 prosent. For dette kameraet blir det 484,40 kroner, som hun runder av til 485 kroner.

Sjuende trinn – salgspris uten merverdiavgift

Nå er Anne så godt som i mål. Hun har fått en salgspris uten merverdiavgift på 2 101 kroner.

Åttende trinn – salgspris med merverdiavgift

For Anne er den siste delen av kalkulasjonen enkel, siden hun har samme sats for merverdiavgift på alle produkter. Du finner en oversikt over satser for merverdiavgift hos Skatteetaten. Hun legger 25 prosent merverdiavgift, altså 525,25 kroner, til salgsprisen.

Anne summerer og får en salgspris med merverdiavgift på 2 626,25 kroner. Hun legger prisen inn i tabellen og er i mål.

Ofte gjør man "prispsykologiske" justeringer for å legge prisen rett under en hundre- eller tusenlapp. I vårt eksempel kunne Anne vurdert å sette prisen til 2 599 kroner. Kundene vil da kunne oppfatte prisen som lavere enn den faktisk er.