Hopp til innhold

Fagstoff

IT-nett

Strømnettet i Norge består av forskjellige nettsystemer. Et av disse er IT-nett. Det har 230 V mellom fasene og kan ha en stående jordfeil. IT sier noe om måten transformatoren til energiselskapet er bygd opp på.
IT-nett. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Insulated Terra

IT-nett sier noe om hvordan transformatoren til energiselskapet er bygd opp. IT står for «Insulated Terra». Det innebærer at transformatorens nøytralpunkt er isolert fra jord. For å få isolert nøytralpunktet fra jord bruker vi noe som heter disneuter eller gjennomslagsvern. Dette isolerer nøytralpunktet fra jord så lenge spenningen er lav, men dersom spenningen mellom fase og jord overstiger 500 V – for eksempel ved lynnedslag – vil gjennomslagsvernet kortslutte og legge seg til jord og dermed skape et TT-nett. TT står for «Terra-Terra». Det betyr at nøytralpunktet er jordet i trafoen, og det samme er andre utsatte deler.

I et IT-nett kan vi benytte alle spenningene som er angitt i normen: 230 V, 400 V, 500 V, 690 V og 1000 V. Til allmenn forsyning er det likevel satt en grense på 230 V. De andre spenningsgrensene bruker vi til industri og motordrift. Alle spenninger henter vi mellom fasene L1, L2 og L3.

I et IT-nett er det mulig å ha en stående jordfeil. IT-nett er derfor det eneste systemet det er lov til å bruke i visse områder på sykehus og som nødstrømsanlegg. I disse anleggene brukes det jordfeilvarsler. I alle andre områder er det påbudt med jordfeilbryter.

I Norge har vi tradisjonelt brukt bare IT-nett og noe TT-nett. TT-nett finnes i Agder og noen andre steder langs vestkysten av landet, som Karmøy, Bokn, Tysvær, Sveio, Vindafjord og Bergen. På 1980-tallet begynte norske netteiere å gå over til TN-nett («Terra Neutral»), men denne prosessen fikk en bråstopp rundt 1990. I 2017 la NVE fram tall basert på en undersøkelse fra 2012. Disse viste at anslagsvis 14 % av norske målepunkter er TN-nett. Det finnes dessverre ingen undersøkelser som viser fordelingen mellom IT- og TT-nett.

CC BY-SASkrevet av Rodney Årnes.
Sist faglig oppdatert 25.10.2019

Læringsressurser

Fordelingssystemer