Ønsker du å arbeide med refleksjonsoppgaver til filmen, har LOOP miljøskole laget et fint opplegg.
Hva skjer med mobilen din hvis du kaster den? Hvert år skifter utrolig mange ut smarttelefonen eller PC-en i bytte mot en nyere modell, noe som har ført til en økning i mengden elektronisk avfall. Disse elektroniske apparatene inneholder store mengder ressurser, og enkelte av dem er sjeldne og farlige.
Dessverre er det ikke alltid slik at det elektroniske avfallet behandles som det burde. Mye elektronisk avfall blir i dag håndtert svært dårlig, noe som fører til fare for menneskene som er involvert, og tap av sjeldne metaller. Vi skal her se litt nærmere på hvorfor mye av dette avfallet ikke behandles på en fornuftig måte, og grunnen til at man bør gjenvinne ødelagt elektronikk.
Baselkonvensjonen
Det har tidligere vært svært lite kontroll på hvordan elektronisk avfall skal behandles, men i 1992 kom en endring. En internasjonal avtale kalt Baselkonvensjonen trådte i kraft og satte krav til hvordan medlemslandene skulle håndtere elektronisk avfall. Blant annet la avtalen begrensninger på eksport av elektronisk avfall fra medlemslandene, slik at mange land ble nødt til å behandle sitt eget avfall. I dag (siste tall fra 2018) støttes avtalen av 187 land. Den regnes derfor som den viktigste avtalen for gjenvinning av elektronisk avfall globalt.
På tross av Baselkonvensjonen er elektronisk avfall et stort problem i dag. EU-parlamentet har anslått at over 50 prosent av det elektroniske avfallet som produseres i Europa, ikke blir håndtert på en forsvarlig måte. Mye av dette avfallet eksporteres til utviklingsland, noe som bryter med Baselkonvensjonen og EUs egne forskrifter. Utenfor EU er det også flere land som ikke har anerkjent Baselkonvensjonen, blant annet USA, og derfor ikke er underlagt noen globale reguleringer for behandling og eksport av elektronisk avfall. United States Environmental Protection Agency registrerte i 2009 at bare 25 prosent av TV-er, PC-er og kopimaskiner som ble kastet i USA, ble sendt inn til gjenvinning. Av de resterende 75 prosent havnet mesteparten på søppelfyllinger der de ikke kan gjenvinnes, og der farlige stoffer kan lekke ut i naturen.
Flere selskaper i utviklingsland ser det som en inntektskilde å ta imot ødelagt elektronikk. Hvis man gjør prosessen så billig som mulig og bare prioriterer de mest lukrative delene, vil gjenvinningen bli svært lønnsom. Denne logikken fører til et system der sjeldne, verdifulle metaller går tapt, store mengder farlige stoffer blir sluppet ut i naturen, og arbeidere jobber med farlige stoffer uten å ha skikkelig sikkerhetsutstyr.
I Norge har vi et relativt godt system for gjenvinning av elektronisk avfall. Når du kjøper et elektronisk produkt, går en andel av pengene til å sørge for at elektronikk i landet blir gjenvunnet. Det sendes svært lite til utviklingsland, og den gjenvunne elektronikken behandles heller i Europa på et bærekraftig vis.
Kilder
UngEnergi. (2021, 15. juni). Hvordan gjenvinne ødelagt elektronikk. https://ungenergi.no/miljo-klima-samfunn/deg-meg-miljoet/hvorfor-gjenvinne-odelagt-elektronikk/
LOOP Miljøskole. (u.å.). Hvorfor resirkulere elektronikk? Hentet 5. desember 2022 fra https://miljoskole.loop.no/ressurser/hvorfor-resirkulere-elektronikk/