Målinger før du setter en fordeling i drift

Når vi foretar en kontinuitetsmåling, måler vi motstanden i alle jordingspunkter. Dette bør du gjøre med et måleinstrument som har en målestrøm på minimum 200 mA (0,2 A), slik at du kan oppdage eventuelle dårlige tilkoblinger. Du kan for eksempel bruke en Fluke 1664 FC multifunksjonell installasjonstester eller lignende. Måleresultatet kommer helt an på ledermaterialet (Al, aluminium eller CU, kobber) og lengden på kabelen. Se eksempel under.

Dersom du trekker en 1,5 mm ledning på 5 meter, vil forventet måleresultat bli R_l=(ρ*l)/A=(0,0175*5)/1,5=0,058Ω (ohm). Hvis du i en enebolig får et måleresultat på over 0,5 Ω, vil det med andre ord bety at kabelen er meget lang, eller at du har én eller flere dårlige koblinger.

Formålet med isolasjonsmåling, også kalt megging, av installasjonen er å kontrollere at anlegget/installasjonen er «tett». Til denne målingen må vi bruke et instrument som har en testspenning på 500 V (til en vanlig husinstallasjon). Målingen foretas mellom jord og alle faser. Før du begynner målingen, må du skru av spenningen (husk to barrierer). Dersom det er montert overspenningsvern, må du dessuten ta ut disse, siden de vil medføre feil måleresultat hvis de blir stående tilkoblet. Du kan velge å måle hele installasjonen samtidig, eller du kan ta én og én kurs (avgang). Måleresultatet skal ikke være under 1 MΩ (1 000 000 Ω). Dette kravet gjelder per kurs.

Når vi har gjennomført kontinuitets- og isolasjonsmåling, og disse er i orden, kan vi fortsette med spenningsmåling. Formålet med spenningsmåling er å kontrollere at alt utstyret får riktig spenning, og at alle stikkontakter har riktig spenning. Spenningsnivået vi skal ha i en fordeling med en nominell spenning på 230 V, skal ligge mellom 207 og 253 V.