Hopp til innhold
Fagartikkel

Miljø og enøk

Ved å redusere energiforbruket sparer vi naturen for utbygging av vassdrag, vi skåner naturen for flere inngrep, og vi sparer også penger.

Energiproduksjon og forbruk i Norge

I Norge har vi vannkraft. Vannkraft er i høyeste grad en fornybar energiressurs, og norsk energiforsyning er helt spesiell. Så godt som all el-produksjon (99 prosent) stammer fra vannkraft og utgjør cirka 50 prosent av det totale energiforbruket vårt. Utbygging av vannkraft har imidlertid også miljømessige konsekvenser i form av naturinngrep.

I og med at forbruket øker for hvert år, er det her vi må gjøre en innsats. Vi må, som tidligere nevnt, ta i bruk enøk-tiltak.

I den senere tid er nordmenn blitt flinke til å ”spare på strømmen”, og nye undersøkelser viser at det elektriske energiforbruket i boliger faktisk ikke øker. Det er industrien og næringslivet som står for økningen her i Norge.

I den forbindelse bør vi ta i bruk mer alternative energikilder. På ulike steder i landet er det mye vind, og derfor vil vindturbiner kunne brukes for å lage strøm i disse områdene. Her er det også miljøhensyn å ta, med tanke på fugleliv, inngrep i naturen og rent visuelt sett. Det har vært en rekke aksjoner mot vindkraft-anlegg, der lokalbefolkningen ikke vil at det skal være vindkraft i naturen. Med vinden skapes det også bølger. Mer forskning og igangsetting av bølgekraftverk er derfor også et alternativ.

Vi har også mange fjorder og fjell. I overgangen mellom ferskvann og saltvann har vi et stort energipotensial, dette kan vi bruke mer av.
Bygningsmessig har vi også en vei å gå. Det utarbeides hele tiden strengere krav til isolasjon og tetthet i bygninger. Både den norske regjeringen og EU stiller strengere og strengere krav. Hvis vi får husene tette nok, vil varme fra elektriske apparat og mennesker hjelpe godt på å holde varmen i huset.

Enøk og miljø globalt

Energiforbruket i verden øker gradvis. Med økt energiforbruk vokser også forurensningen. Dette har store konsekvenser. Det globale miljøet har stor innvirkning på helsen vår, og det er de fattige landene som lider mest under dette.

Investering i energitiltak i land i den tredje verden er en lur ting å gjøre. For det første er hver investerte krone mye mer verdt i fattige land. Samtidig har disse landene ofte store ressurser en kan benytte seg av. I og med at sola er den aller største energikilden, ville det være smart av oss å utnytte denne i mye større grad i land som har mye sol (som ofte er fattige land).

I forbindelse med kjernekraft er det knyttet en del utrygge momenter. Dette går på ulykker som for eksempel Tsjernobyl-ulykken i 1986, som er historiens verste kjernekraftulykke. Et annet moment er at kjernekraft bidrar i utviklingen av atomvåpen, der en atombombe vil kunne ødelegge store landområder ved sprengning. Det skapar også utrygghet i verdenssamfunnet at noen bruker atomvåpen som maktfaktor. Vi har fremdeles en rekke atomkraftverk i operasjon i verden, det jobbes med å utbedre disse for å unngå nye ulykker.

På bakgrunn av disse utfordringene må vi bruke mer av de fornybare energiressursene som solenergi, bioenergi, vindkraft, bølgeenergi og så videre.

Bellona er med på et av mange prosjekter som har som mål å utnytte de enorme energi-ressursene verden har.
Les mer om Sahara Forest prosjektet hos bellona.no

Rundt om i verden satses det hvert år store beløp på å utvikle disse energikildene. Teknologien utvikles stadig, og prisene blir gradvis mer konkurransedyktige, også sammenlignet med de konvensjonelle energikildene.

CC BY-SA 4.0Skrevet av Steinar Olsen.
Sist faglig oppdatert 11.04.2018