Henvisningssystemet

Når det opprettes tekniske tegninger, blir innholdet satt inn i en tegningsramme. Dette gjelder for fagområder som blant annet elektro, mekanisk, hydraulisk og bygg. Det er bedriften eller tegneren som bestemmer hvordan denne tegningsrammen skal se ut.

Fellesnevneren er at tegningsrammen har koordinater som går rundt hele rammen. Disse består gjerne av tall i en retning og bokstaver i den andre. Her er det ulik praksis for ulike bedrifter og fagdisipliner.

Fordelen med dette er at når vi diskuter en tegning med noen, eller når det skal meldes om feil på en komponent, vil det være entydig hvilken komponent det gjelder. Vi henviser da med nummer på tegning, komponent og koordinater.

En ingeniør hos en kunde forteller om feil på en kontaktor og mener at denne bør skiftes. Han bruker skjemategningen til å henvise til komponenten. I henvendelsen skriver han:

Tegningsnummer: 2017-100071-R2 (eksempel)
Komponent: -Q1
Koordinat: D2

Vi kan nå se direkte på tegningen hvilken komponent han mener. Dermed kan det sendes ut en installatør for å rette feilen og ta med seg den aktuelle komponenten som skal skiftes ut.

Ser vi på det termiske vernet nedenfor, er alle tilkoblingene på samme plass. På tegningen ligger hovedkontaktene derimot på hovedstrømskjemaet side 1, mens hjelpekontaktene er på styrestrømskjemaet side 2.

Merker vi tegningene etter henvisningssystemet, vil dette hjelpe oss med å finne fram på dem. Ser vi på rammen som er rundt selve tegningen, kan vi se at den horisontalt er delt inn i tall (1, 2, 3, osv.) og vertikalt i bokstaver (A, B, C, osv). Dette kaller vi for strømsone, som vist på tegningen nedenfor.