Hopp til innhold

Fagstoff

Mineraler og mobiler

Hva er et mineral? Hvor kommer mineralene fra, og hva slags mineraler brukes for å lage mobiltelefoner?

Hva er et mineral?

Mineraler er bygd opp av ett eller flere grunnstoffer. Steiner og bergarter består av ulike mineraler. Det finnes over 4800 ulike mineraler. Noen av disse er verdifulle fordi de har spesielle egenskaper. Enkelte steder finner vi ekstra mye av bestemte mineraler i berggrunnen. Noen av disse forekomstene er økonomisk drivverdige. I gruver og dagbrudd hentes mineraler ut av berggrunnen.

I filmen ser vi eksempler på noen mineraler som hentes ut av berggrunnen i Norge. Geologien og hva slags bergarter som finnes, varierer etter hvor vi er i verden. Vanlige mineraler kan finnes i hele verden, mens andre mineraler finnes bare ett eller noen få steder på kloden.

Se filmen "Fra steinalder til bergindustri på 1-2-3"

  1. Gi eksempler på hvordan mennesker har hentet ressurser fra berggrunnen gjennom historien.
  2. Hvilke mineraler og bruksområder til disse gis det eksempler på i filmen?
  3. Finn eksempler på mineraler som har blitt, eller blir, hentet ut fra berggrunnen i Norge.

Metaller i mobiltelefoner

For å produsere en mobiltelefon trengs det rundt 40 ulike metaller. Metaller består av ulike mineraler. Klikk på informasjonsknappene i bildet for å lese mer om hvilke metaller du finner i de ulike delene av mobiltelefonen din.

Utømmelige kilder?

Det tar millioner av år å danne bergarter. De geologiske prosessene pågår hele tiden på jorda, men det tar lang, lang tid før nye mineralforekomster oppstår. Noen mineraler er veldig sjeldne, mens andre er mer vanlige. Hvis vi fortsetter utvinning i samme takt som i dag, vil det bli tomt for enkelte mineralressurser.

Grunnstoffer

Grunnstoffer er stoff med bare én type atomer. Grunnstoffer er byggesteiner i mineraler. Edle metaller som gull og sølv finnes som rene (grunnstoffer) i naturen. Uedle metaller som jern og aluminium er bundet til andre grunnstoffer i mineraler. Det kreves mye energi for å få rene metaller fra mineraler.

Figuren under viser ulike grunnstoffer. Her kan du se hvor vanlige de er og hvilke som brukes i mobiltelefoner.

Periodesystem med forekomst av naturlige grunnstoffer. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
Tilgang til grunnstoffer som brukes i mobiltelefoner

Tilgang til stoffene

Grunnstoffsymboler

God tilgangC, O, Si, K, Ta, Pr, Eu, Gd, Tb, Br, Al
Begrenset tilgang. Mulighet for mangel i framtida.Li, Mg, P, Ni, Cu, Sb, Pb, Nd, W, Au, Sn
Økende fare for å bli forbrukt på grunn av økende bruk.Co, Dy
Alvorlig fare for at de blir oppbrukt i løpet av de kommende hundre årY, Ga, In, Ag
Syntetiske grunnstofferTc, Pm
Utvinnes fra såkalte konfliktmineralerTa, W, Au, Sn

Bruk informasjonen over og finn ut:

  1. Hva betyr bokstavene? Finn navnene på grunnstoffene. For å finne svaret kan du bruke det periodiske systemet.

  2. Hvilke grunnstoffer brukes i produksjon av mobiltelefoner?

  3. Bruk bildet lenger opp på siden med eksempler på hvilke metaller som finnes i en mobiltelefon. Noter eksempler på hvor i telefonen de ulike grunnstoffene brukes.
  4. Er mineralene som brukes i mobiltelefoner en fornybar ressurs? Begrunn svaret.

Hva er et stoff?

Grunnstoff, mineral, metall – i denne artikkelen er det brukt en del begreper. Figuren under forklarer forskjellen på ulike typer stoffer.

Flytdiagram som viser inndeling av stoffer. De to hovedkategoriene er rene stoffer og stoffblandinger. Innenfor rene stoffer skiller vi mellom grunnstoffer og forbindelser. Grunnstoffer kan være enten metall, halvmetall eller ikke-metall. Forbindelser kan være enten organiske eller uorganiske.
Åpne bilde i et nytt vindu

Diskusjonsoppgave:

Langs Hardangerfjorden finnes en forekomst av mineralet kvarts. Kvartsen her er av høy kvalitet. Kvarts brukes i minnebrikker til datamaskiner, i optiske fibre, mobiltelefoner og solceller.

Bør denne kvartsen utvinnes? Hvilke argumenter er det for og mot å åpne opp for å ta ut dette mineralet?

Dere kan lese mer om forekomsten av kvarts ved Hardangerfjorden på nettsida til Norges geologiske undersøkelse.

CC BY-SASkrevet av Ragnhild Kjeldsen.
Sist faglig oppdatert 28.11.2022

Læringsressurser

Bærekraftig utvikling