Hopp til innhold

Fagartikkel

Nettverkskabel

Når vi sier nettverkskabel, mener vi som oftest en kabel med åtte tynne kobberledere. Lederne er buntet sammen parvis og tvinnet sammen (Twisted Pair eller TP). Derav navnet tvinnet parkabel eller bare TP-kabel. Slike kabler brukes mye i datanettverk og er for det meste enkle å arbeide med.

LK20LK06
Nettverkskabel med 8-pin plugg (RJ-45). Foto.

I denne teksten vil vi hovedsakelig snakke om nettverkskabel med tvinnete kobberledere. Men vi kommer også innom fiberkabel, som er den andre hovedtypen kabel som brukes i datanettverk, mot slutten av teksten.

Tvinnet parkabel (Wikipedia)

Støy og kabelskjerming

Nettverkskabel hvor ytterkappen er avissolert og fire par med fargede ledere stikker ut. Hvert par med ledere er tvunnet sammen. Foto

TP-kabel består av fire par med tvinnede ledere.

Kobberledere som bærer elektriske signaler, stråler ut elektromagnetisk støy. Denne støyen kan forstyrre signalene som går i de andre lederne i kabelen (crosstalk). Kobberlederne kan også påvirkes av ekstern støy.

Slike forstyrrelser kan gjøre at innholdet i datapakkene som sendes over kabelen, får feil i seg. Datapakkene må da sendes på nytt, og det skaper forsinkelser og vi får redusert overføringskapasitet. Når trådparene tvinnes, slik som i en "Twisted Pair"-kabel, elimineres mye av denne støyen. Hvert par i kabelen har forskjellig revolvering (antall tvinninger per centimeter med kabel). Det er viktig å beholde mest mulig av denne revolveringen når vi arbeider på enden av kabelen, for eksempel når vi setter på plugg eller den termineres i nettverksuttak eller patchpanel.

Nettverkskabel hvor det ytre isolasjonen er fjernet. Hvert par med ledere har folie rundt seg og det er en flettet metalskjerming mellom disse og ytterkappen med isolasjon. Foto

Nettverkskabel med folie rundt hvert par med ledere og flettet skjerming rundt kabelen.

De fleste nettverkskablene har ingen ekstra skjerming. I områder med mye ekstern elektromagnetisk støy, eller i en TP-kabel som skal ha høy hastighet (10Gbit), finnes det nettverkskabelversjoner der hvert par med ledere eller hele kabelen er beskyttet med metallfolie eller flettet skjerming. Listen under viser de vanligste typene skjerming av TP-kabel.

Navn

Skjerming av hele kabelen

Skjerming av enkeltpar

U/UTP (vanlig TP-kabel)

Ingen

Ingen

U/FTP

Ingen

Folie

F/UTP

Folie

Ingen

F/FTP

Folie

Folie

S/UTP

Flettet skjerming*

Ingen

S/FTP

Flettet skjerming*

Folie

*Flettet skjerming gir kabelen mer fleksibilitet og lett jording. Beskyttelsen mot elektromagnetisk støy kan være dårligere enn for folieskjermet kabel.

Kabeltyper og hastighet

TP-kabel var en videreutvikling av telefonkabler og har forandret seg mye i løpet av de siste tiårene. For å holde orden på hvilke kabler som tåler hvilken hastighet og lengde, er det laget et kategorisystem. Kabler må følge spesifikasjonene til den kategorien kabelen er klassifisert innen.

Kategori

Båndbredde

Hastighet

Makslengde kabel

Pluggtype

Cat 5*

100 MHz

100 Mbit

100 m

8P8C (RJ45)

Cat 5e

100 MHz

1 Gbit

100 m

8P8C (RJ45)

Cat 6

250 MHz

10 Gbit**

100 m

8P8C (RJ45)

Cat 6a

500 MHz

10 Gbit

100 m

8P8C (RJ45)

Cat 7a

1 GHz

10 Gbit

100 m (skjermet)

GG45, TERA

Cat 8

2 GHz

40 Gbit

30 m (skjermet)

8P8C (RJ45)

Kommentarer til tabellen

*Cat 5 ble forbigått av Cat 5e i 2001, det er derfor bare i eldre installasjoner at slike kabler finnes i dag.

**Cat 6 støtter opp til 10 Gbit hastighet, men hvis kabelen er uskjermet kan kabelen bare være opp til 55 meter lang på 10Gbit.

*** Cat 7a er ikke ratifisert og i liten bruk. Krever skjerming av kabel. Bruker primært GG45 kontakt, som er en bakover-kompatibel plugg til RJ45.

**** Cat 8 vil komme i flere klasser og vil være tilpasset korte trekk i datasenter og nettverksryggrad. Krever skjerming av kabel.

For nye installasjoner er Cat 6 og Cat 6a de mest vanlige. Disse kablene gir god kapasitet for de fleste brukstilfeller og har en akseptabel pris. For høyere hastigheter, nettverksryggrad og lengre avstander brukes fiber.

For nedgraving eller utebruk er det egne varianter av disse kablene som har en mer slitesterk og UV-bestanding ytterisolasjon.


POE (Power Over Ethernet)

Baksiden av et lite firkantet kamera. Et lys viser at kameraet er på. Bare en nettverkskabel er tilkoblet. Foto

Power Over Ethernet er en enkel måte å gi strøm til utstyr via nettverkskabelen.

En fordel med bruk av TP-kabel er at kabelen i tillegg til datasignal også kan levere mindre mengder strøm til utstyr. For eksempel IP-telefon, kameraer, aksesspunkt og alarmklokker.

POE kan gjøres passivt, hvor fire av åtte ledere dedikeres til strøm og en injektor fører inn strøm på de riktige lederne. Passiv POE har svakheten at den kan skade nettverkskort og svitsjporter hvis POE-strøm sendes mot enheter som ikke er laget for det. Hastigheten blir også begrenset, siden fire av lederne tas opp til å levere strøm.

I dag er aktiv POE mer vanlig. Her fordeles strøm på alle ledere. På mottakersiden filtreres strømmen bort fra datasignalet. Aktiv POE kommer i flere standarder. Til felles har de at POE-strøm kun leveres etter en håndhilsning, hvor spenning og strømmengde avtales mellom avsender og mottaker. Dette gjør at utstyr som ikke støtter POE trygt kan bruke en aktiv POE-port på en svitsj.

Patchepanel

Patchepaneler brukes som et sentralt samlingspunkt for kabling i større bygg der det er mange nettverkspunkter over større områder. Alle kabler som går ut til disse punktene kobles til på baksiden av et patchepanel og termineres med kroneverktøy.

Vi benytter så patchekabel til å koble sammen patchepanelet og svitsjen. Dette gir oss fleksibilitet slik at vi kan rokere om på det kablede nettet, og det gjør det enklere å bytte ut eksisterende utstyr.

Kabelgater

Nettverkskabler montert i en svitsj. Foto.

Nettverkskabler montert i en svitsj.

Kabelgater bruker vi når vi skal trekke én eller flere kabler over samme distanse. Grunnen til at vi benytter kabelgater, er at vi da får en strukturert og ryddig måte å distribuere kablet nett ut i lokalene på. Kabelgater finnes i mange typer og størrelser, helt fra tynne, små kabelgater for få kabler, til store, tunge løsninger med plass til mangfoldige kabler.

Kabelgater er ikke mye brukt i private hjem, men er vanlig hos bedrifter og på kontorer. Kabelgater har den fordelen at vi også kan trekke andre typer kabler i dem, ikke bare nettverkskabler. Audio/video-kabling og strøm er eksempler på dette.

Koblingsboks

Koblingsbokser er noe vi ser overalt. Bokser brukes både i private hjem og hos bedrifter og på kontorer. Disse boksene brukes til både data og tele, og vi kan kombinere dem med enkelte typer kabelgater. Koblingsboksene finnes i forskjellige kvaliteter, og det stilles krav til både merking og bokstype for godkjente installasjoner.

Fiberoptiske kabler

To fiberoptisk ledere og en nettverks-kabel som går inn i en liten firkantet boks. Foto.

Fiberoptisk kabel og kobber-nettverks-kabel som er tilkoblet medieomformere.

For tilkoblinger over lengre distanser bruker vi fiberoptiske kabler. Det spesielle med denne typen kabel er at den har en kjerne av plast eller rent glass som kan lede lyssignaler. Den innerste delen av glass kaller vi for kjerne, og på utsiden av kjernen er det en kappe som sørger for at kjernen fungerer som en bølgeleder. Det ytterste laget er laget av plast og har en beskyttende funksjon.

Siden fiberoptiske kabler overfører lyssignaler, kan kabelen i teorien overføre med lysets hastighet. I praksis vil hastigheten på fiberkabelen avhenge av ulike faktorer, som for eksempel renheten av glasset i kjernen. For å kunne oversette trafikk fra en fiberkobling til en TP-kabel må man ha en fiberkonverter som oversetter lyssignaler til elektriske signaler.

Sist oppdatert 11.06.2020
Skrevet av Tron Bårdgård og Jan Frode Lindsø
Rettighetshaver: Arena IKT

Læringsressurser

Praktisk IT