Hopp til innhold

Veiledning

Tips til oppsett av radiolinker

Mer og mer datakommunikasjon skjer via trådløse nettverk. Hvis det er lange avstander, hvis sender-/mottakerforholdene er dårlige, eller hvis mange bruker de samme frekvensene, kan det være utfordrende å sette opp stabile og gode trådløse radiolinker.

Tegning med mange elementer knyttet til trådløse nettverk. Illustrasjon.

Retningsantenner (directional antennas) og radioutstyr kan gi lang rekkevidde. Men på de åpne frekvensene (2,4 GHz og 5 GHz) er det mange kilder til forstyrrelser og begrensinger på sendestyrke. Dette gjør at det kan være utfordrende å sette opp radiolinker.

Ofte er antenne og sender bygd sammen i en enhet som bare trenger en nettverkskabel med strøm og nettverk for å fungere. En slik radiolink-sender kan som oftest konfigureres ved hjelp av WebGUI mot utstyrets IP-adresse.

Bruk riktig utstyr til riktig jobb

Wi-Fi-forsterkere er nyttige enheter som kan brukes for å utvide et eksisterende trådløst nettverk. Men de bruker rundstrålende antenner (omnidirectional antennas) og har dermed kort rekkevidde. De kan være nyttige inne i et hus, men ved lengre avstander bør vi bruke bedre og mer tilpasset utstyr. Utstyr til radiolinker koster fra litt under tusenlappen per sender og antenne opp til mange titalls tusen, avhengig av rekkevidde og overføringskapasitet. Men for de fleste kan utstyr til noen få tusen kroner dekke behovet.

Andres erfaringer kan være gull verd

Med mindre du har erfaring med utstyret fra før, kan det være utfordrende å finne riktig utstyr når du skal sette opp en radiolink. En mulig løsning er å bruke nettbaserte simuleringsverktøy. Et eksempel på et slikt verktøy er Link (Uqiquiti). Da kan du legge inn plasseringen til radiolinken i et kart og «teste» forskjellig utstyr. En annen kilde til informasjon er tester som andre har gjort og publisert på for eksempel YouTube. Kanskje noen har prøvd å sette opp det utstyret du har tenkt å bruke, på en lignende måte tidligere? Da kan deres erfaringer komme godt med.

Konfigurer utstyret før du monterer det opp ute

En mast med fire antenner med reflektor som peker i forskjellige retninger. Foto.

Konfigureringsfeil kan gjøre at utstyr må tilbakestilles til fabrikkinnstillinger. Da er det uheldig om utstyret er montert opp.

For at en radiolink skal fungere, må du konfigurere de trådløse enhetene. Den ene enheten skal fungere som aksesspunkt og den andre som klient. Hvis du monterer utstyret før du konfigurerer, må du enten ha en person ved hver enhet eller selv forflytte deg mellom enhetene og konfigurere inntil linken fungerer. Dette tar fort mye tid. Og hvis du er uheldig, må du kanskje fysisk tilbakestille utstyret til fabrikkinnstillinger.

Bruk faste IP-adresser

Å bruke dynamiske IP-adresser er ofte veldig praktisk, men du bør ikke bruke det på infrastruktur som radiolinker. Hvis du bruker faste IP-adresser, er det nemlig lettere å konfigurere utstyret. Og hvis radiolinken slutter å fungere, vil utstyret som ikke er på den siden av nettverket som har DHCP-server, fortsatt ha en IP-adresse. Datamaskinen som brukes til konfigurering, kan også ha fast IP-adresse mens konfigureringen pågår.

Radiolinker er infrastruktur og ikke for sluttbrukere

Klistremerke på dør med adgang forbudt. Foto.

Det er som oftest ingenting som hindrer en vanlig mobiltelefon eller datamaskin i å koble seg til aksesspunktet i en radiolink. Men dette fraråder vi, siden kapasiteten da må deles mellom flere enheter. Dette kan gi dårligere hastighet og mer pakketap. Vi bør derfor tenke på radiolinker som infrastruktur som vanlige brukere ikke skal koble seg til (trådløst).

Bruk skjult SSID

Et aksesspunkt med retningsantenne og synlig SSID vil være søkbart og synlig for enheter på lang avstand. Men selv om andre enheter kan se nettverket, vil de ikke kunne koble seg til (selv om de har WPA2-nøkkel). De rundstrålende antennene i telefoner og bærbare datamaskiner er rett og slett for dårlige til at de kan nå tilbake til aksesspunktet. Det kan også være forvirrende for brukerne. Derfor er det mye mer praktisk å bruke skjult SSID på aksesspunktet. Ulempen er at du må legge inn mer av aksesspunkt-informasjonen manuelt i senderen.

Valg av frekvens

Graf som viser sendestyrke på forskjellige frekvenser. Foto.

Frekvensanalyse er nyttig for å velge den beste frekvensen for nye Wi-Fi-aksesspunkt.

De åpne Wi-Fi frekvensene brukes av mange, noe som medfører forstyrrelser. Det er derfor viktig å bruke en best mulig frekvens. De fleste typer radiolink-utstyr har mulighet for å skanne frekvensområdene. Det kan gi et godt inntrykk av hvilke frekvenser som er minst brukt. Ulempen er at situasjonen kan forandre seg. Det kan derfor også være lurt å la aksesspunktet selv regulere frekvensen.

Kalibrere retningen på antennene

Retningsantenner er mest effektive hvis de peker rett på hverandre. Å justere antennene både horisontalt og vertikalt slik at de peker mest mulig direkte på hverandre, vil derfor gi best mulig signal. De fleste leverandører av radiolink-utstyr tilbyr verktøy for retningskalibrering i webgrensesnittet til radioutstyret.

Valg av båndbredde

I de åpne frekvensområdene er det en øvre grense for sendestyrke. Bruker vi gode retningsantenner, fokuseres sendestyrken i én retning. Dette hjelper mye, men spesielt på lange radiolinker kan signalet bli for svakt. Da kan vi i stedet redusere antall frekvenser det sendes på, for eksempel fra 20 MHz ned til 10 eller 5 MHz. Dette gir mer sendestyrke på noen få frekvenser. Ulempen er at mengden data som kan sendes per sekund, går ned. Men dette er bedre enn økt forsinkelse på grunn av en svak radiolink med mye pakketap.

Unngå hindringer i fresnelsonen

Modell med to bakketopper med ei rett linje mellom og ei oval linje over og under som indikerer området der signalet kan reflekteres, men fortsatt nå mottakeren. Illustrasjon.

Fresnelsone er et område under og over direktelinja mellom en sender og mottaker (av lys- eller radiosignaler) der deler av signalet naturlig vil reflekteres, men fortsatt kunne nå mottakeren.

Hovedregelen er at radiolinker trenger klar siktelinje mellom aksesspunkt og klientantenne. I tillegg bør et område under og over være fritt for hindringer. Derfor er radiolink-antenner ofte plassert høyt i terrenget.

Økt sendestyrke betyr ikke bedre signal

Sendestyrke gjør det mulig å nå langt med radiosignalet, men det kan også gi forstyrrelser og andre problemer. Det er derfor lurt å justere sendestyrken på aksesspunktet og klienten slik at det er tilpasset behovet. Mindre sendestyrke (spesielt på korte avstander) vil ofte gi bedre kvalitet på signalet enn full sendestyrke. Dette må kalibreres for hver enkelt radiolink.

Radiolinker kan bli ustabile under bestemte værforhold

Mørke skyer på himmelen. Foto.

Radiolinker, spesielt de som skal dekke lengre avstander, kan bli negativt påvirket av regn, tåke, snø og lyn. Det er derfor lurt å kalibrere utstyret med gode marginer (sendestyrke og båndbredde). Det er også lurt å sjekke linken jevnlig for å se om den er stabil også under krevende værforhold.

Lag oppsett med redundans

Radiolinker er som oftest en sentral del av nettverks-infrastrukturen. Det innebærer at hvis radiolinken slutter å fungere, vil nettverket bli splittet opp i deler, og tjenester som internett-tilgang kan bli utilgjengelige for mange brukere. Redundans innebærer at hvis det oppstår feil, har vi løsninger i bakhånd for å redusere eller hindre nedetid. Den enkleste og billigste løsningen er å ha en reserveantenne du kan sette opp hvis den ene radiosenderen skulle slutte å fungere. En annen mulighet er å sette opp parallelle radiolinker, slik at hvis én faller ut, tar den andre over. Det finnes også radioutstyr som fungerer på flere frekvensområder samtidig. Eksempel: En radiolink bruker 30 GHz og kan overføre med en hastighet på flere Gbit. Hvis denne 30 GHz-linken slutter å fungere (for eksempel ved uvær), tar en annen radiolink i 5 GHz-båndet over. Men denne kan bare overføre med en hastighet på 200 Mbit. Som tross alt er bedre enn ingenting.

Sist faglig oppdatert 19.08.2020
Skrevet av Tron Bårdgård

Læringsressurser

Praktisk IT

Fagstoff