Bokføringsloven

Bokføringsloven inneholder regler for bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger.

Her bruker vi begrepene bokføring og å være bokføringspliktig. Det er ikke det samme som å ha regnskapsplikt. Med regnskapsplikt mener vi plikt til å føre et komplett regnskap.

De minste enkeltpersonforetakene og de minste ansvarlige selskapene er bokføringspliktige, men ikke regnskapspliktige. De er underlagt bokføringsreglene og har en viss rapporteringsplikt til offentlige myndigheter.

Selskaper som bare har bokføringsplikt er

• enkeltpersonforetak som ikke har eiendeler over 20 millioner kroner og ikke mer enn tjue ansatte
• ansvarlige selskaper som ikke har mer enn fem ansatte og en inntekt under 5 millioner kroner

En av de mest sentrale reglene i bokføringsloven er regelen om ajourhold (bokføringshyppighet). Hovedregelen sier at ajourhold skal gjennomføres så ofte som virksomhetens og transaksjonenes art og omfang tilsier. Hovedregelen er å være à jour minst hver fjerde måned.

For de aller minste enkeltpersonforetakene er det nok å være à jour en gang i året, og da i forbindelse med skattemeldingen. Disse foretakene har mindre enn 600 bilag. Vi tar vare på alle bilag underveis, men vi trenger ikke gruppere eller summere dem før vi utarbeider skattemeldingen.

Alle inntekter og kostnader skal først føres inn i et skjema kalt næringsoppgaven. Her får vi fram et eventuelt overskudd eller underskudd for virksomheten. Resultatet fører vi videre til skattemeldingen.

Dersom virksomheten er merverdipliktig, må den være à jour annenhver måned, siden oppgaven over merverdiavgift rapporteres seks ganger i året.

Det samme gjelder hvis enkeltpersonforetaket har ansatte. Pliktig rapportering av skattetrekk og arbeidsgiveravgift skjer også annenhver måned.

Bokføringsloven har regler for hvor lenge bilagene skal oppbevares etter at driftsåret er omme. Vi skiller da mellom såkalte primærbilag og sekundærbilag.

Primærbilag

Følgende bilag skal oppbevares i fem år:

• årsregnskaper og regnskapsrapportering
• dokumentasjon av bokførte opplysninger

Sekundærbilag

Følgende bilag skal oppbevares i 3,5 år:

• avtaler som gjelder virksomheten (unntatt de minst betydningsfulle)
• korrespondanse som gir viktig tilleggsinformasjon i tilknytning til en bokført opplysning
• utgående pakksedler eller tilsvarende dokumentasjon som foreligger på papir ved leveringstidspunktet

• prisoversikter som kreves utarbeidet etter lov eller forskrift

Et av de ti grunnleggende bokføringsprinsippene er god bokføringsskikk. Hva dette egentlig innebærer, er ikke omtalt i loven. Det er regnskapsbransjen selv som definerer denne skikken.

Norsk Regnskapsstiftelse

Norsk Regnskapsstiftelse utgir de norske regnskaps- og bokføringsstandardene. Prinsippet innebærer at bokføring, spesifikasjon, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger skal skje i samsvar med god bokføringsskikk. På den måten er det etablert en rettslig standard som et supplement til bestemmelser i lov og forskrift.

Bak Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) står det åtte sentrale instanser. Det er Den norske Revisorforening, Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Norges handelshøyskole, Norske Finansanalytikeres Forening, Econa (tidligere Norske Siviløkonomers forening), Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs og Handelshøyskolen BI.

Bokføringsloven er en rammelov som tillater at bransjen setter standarder gjennom NRS. NRS gjør en flott innsats gjennom sine utkast og høringsrunder. Utviklingen av standarder for god bokføringsskikk skjer i form av en felles dugnadsinnsats.

Noe av utfordringen for myndighetene og bransjen er den omveltningen som samfunnet både nasjonalt og internasjonalt er gjenstand for. Dette gjør det vanskelig å forholde seg til et statisk lovverk. Å lage og godkjenne lover er en svært omfattende og tidkrevende prosess. En seriøs bransje kan derimot sette standarder på en mer fleksibel måte, selv om dette arbeidet også er svært omfattende.

God bokføringsskikk gjelder alle virksomhetene. Større virksomheter har også andre og mer omfattende lover og regler å forholde seg til.