Hopp til innhold

Fagartikkel

Resultatbudsjett

Det finnes flere typer budsjett. Det mest kjente er resultatbudsjettet. Det viser selve driften og den planlagte aktiviteten vår. Vi skal se nærmere på resultatbudsjettet her.

Hender som holder kulepenn og kalkulator. Foto.

Hva er et resultatbudsjett?

Det kalles resultatbudsjett siden det er inntektene og kostnadene vi budsjetterer. Et resultat er forskjellen mellom inntekter og kostnader. Et resultatbudsjett består av alle de budsjetterte kostnadene og inntektene. Budsjettet viser også det budsjetterte resultatet, som kan være et overskudd eller et underskudd.

Nedenfor ser du et eksempel på et resultatbudsjett. Det er Morten og Minoo som har budsjettert for sin nystartete IT-bedrift – Morten og Minoos support.

Dette er det første driftsåret deres, og de har derfor ingen erfaring eller tidligere tall å se på. De bør da være svært nøkterne når det gjelder inntekter, men de bør heller ikke undervurdere kostnadene. Det er bedre å bli positivt enn negativt overrasket.

Resultatbudsjett i kr

Inntekter

275 000

Varekostnad

25 000

Bruttofortjeneste

250 000

Lønn

90 000

Husleie

60 000

Strøm

30 000

Telefon

18 000

Forsikring

10 000

Avskriving

28 000

Sum faste kostnader

236 000

Resultat

14 000

Kommentarer til budsjettet

Inntekter

Det er inntektene som er vanskeligst å budsjettere, særlig det første driftsåret. Inntektene finner du ved å gange pris med antall solgte enheter. Når inntektene er budsjettert, har vi lagt rammen for neste år og planlagt aktivitetsnivået. Vi starter derfor med å budsjettere inntektene. Kostnadene følger så i stor grad ut fra de budsjetterte inntektene.

Varekostnaden

Varekostnaden er en såkalt variabel kostnad. Det vil si at den varierer med aktivitetene, salget eller produksjonen. Vanligvis vil den stige eller falle like mye som salget.

Det er fornuftig å regne varekostnaden i prosent av inntektene. Vi regner salget som 100 prosent, og basert på eksempelet ovenfor blir varekostnaden:

25 000 kr · 100275 000 kr= 9 %

Varekostnaden utgjør ofte 40–70 prosent i mange handelsbedrifter. Morten og Minoo skal drive en tjenesteytende bedrift. Ettersom de "selger" timer og lønn regnes som en fast kostnad, kan varekostnaden være lik null. Men de har også tenkt å selge litt rekvisita, så varekostnaden deres er planlagt til å bli 9 prosent.

Bruttofortjeneste

Bruttofortjeneste finner du ved å trekke varekostnaden fra inntekten. Bruttofortjeneste skal dekke faste kostnader og gi et positivt resultat (en fortjeneste).

Når vi jobber med budsjett og regnskap, bruker noen også begrepet dekningsbidrag. Dekningsbidrag og bruttofortjeneste er det samme. Vi regner dekningsbidrag og bruttofortjeneste i prosent av inntektene dersom vi vil uttrykke tallet som en prosentsats.

For Morten og Minoo blir regnestykket slik:

250 000 kr × 100275 000 kr= 91 %

De faste kostnadene

De faste kostnadene er som regel enkle å budsjettere. Det er likevel viktig å få med alle disse kostnadene i budsjettet. Her tar vi konto for konto i regnskapet fra i fjor og vurderer hvor store kostnadene blir neste år. I og med at dette er det første driftsåret for Morten og Minoo, kan de ikke bruke noen historikk, noe som gjør det vanskeligere å budsjettere. Morten og Minoo må være ekstra nøye med å vurdere hvilke faste kostnader de må regne med.

Resultat

Til slutt regner vi ut det endelige resultatet ved å trekke summen av faste kostnader fra bruttofortjeneste. Resultatet skal være et plussresultat, og det viser fortjenesten vår.

For Morten og Minoo blir resultatet 14 000 kroner.

250 000 kr - 236 000 kr = 14 000 kr

Sist faglig oppdatert 18.05.2022
Skrevet av Oddvar Torgersen
Rettighetshavere: NKI Forlaget og Amendor AS

Læringsressurser

Budsjett

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter