Åpningsbalanse
Beate starter egen blomsterbutikk, og hun har skaffet seg finansiering og kjøpt inn de eiendelene hun har bruk for. Hun har valgt å registrere seg som aksjeselskap, slik at hun tar mindre risiko. Den balansen hun nå har, kan vi kalle åpningsbalanse.
Eiendeler | Egenkapital og gjeld | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|
Reklame | 25 000 | Aksjekapital | 100 000 | |||
Inventar | 32 000 | Langsiktig lån | 70 000 | |||
Datautstyr | 25 000 |
|
| |||
Kjølerom | 50 000 | |||||
Varelager | 27 000 |
|
| |||
Bankinnskudd | 10 000 |
|
| |||
Kassabeholdning | 1 000 |
|
| |||
Sum | 170 000 |
| 170 000 | |||
Den første dagen har hun denne aktiviteten:
Type inntekt/kostnad | Beløp | ||
|---|---|---|---|
Inntekter (salg) | 3 000 | ||
Varer | 1 500 | ||
Lønn | 500 | ||
Andre kostnader | 800 | ||
Resultat | 200 |
Nedenfor er føringene vist på T-kontoer. (På grunn av plassen har vi ikke tatt med alle kontoer fra åpningsbalansen.) Ser du at inntektene er ført i kredit og kostnadene i debet? Det er på grunn av regnskapsregel 3.
Regnskapsregel 1
Debitering av en eiendelskonto: øker verdien
Kreditering av en eiendelskonto: reduserer verdien
Regnskapsregel 2
Debitering av en gjeldskonto: reduserer gjelden
Kreditering av en gjeldskonto: øker gjelden
Regnskapsregel 3
Debitering av en egenkapitalkonto: reduserer egenkapitalen
Kreditering av en egenkapitalkonto: øker egenkapitalen
Varer | Kassa | Inntekter salg | Varekost | Lønn | Andre kostnader | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tekst | Bilag | Dato | D | K | D | K | D | K | D | K | D | K | D | K |
IB |
| 1.5. | 27 000 |
| 1000 |
|
|
|
| |||||
Kassaoppgjør | 1 | 2.5. |
|
| 3000 |
|
| 3000 |
| |||||
Kjøp rekvisita | 2 | 2.5. |
|
|
| 300 |
|
| 300 | |||||
Kjøp utstyr | 3 | 2.5. |
|
|
| 500 |
|
| 500 | |||||
Ekstrahjelp | 4 | 2.5. |
|
|
| 500 |
|
| 500 | |||||
Varer | 5 | 2.5. |
| 1 500 |
|
|
| 1500 | ||||||
Saldo |
|
| 25 500 |
| 2700 | 3000 | 1500 | 500 | 800 | |||||
Differansen mellom debet og kredit på hver konto kaller vi saldo. Rent teknisk blir kontoene avsluttet under årsavslutningen.
Forklaring på bilagene
- Bilag 1: Det er solgt varer for 3000 kr i perioden. Salget er registrert på kassaapparatet i butikken. Det er vanlig å ta et kassaoppgjør hver dag, det vil si at kassaapparatet i en rapport summerer salget. Denne rapporten danner grunnlaget for å føre inntektene (salget) i regnskapet. Inntektene er ført i debet på kassa ettersom det øker kassabeholdningen (regel 1). Inntektene er også ført i kredit på salg ettersom kreditering av en konto i resultatregnskapet øker resultatet og egenkapitalen (regel 3). Inntekter føres alltid i kredit.
- Bilag 2: Det er kjøpt inn rekvisita til bruk i butikken. Dette er betalt kontant, og pengene er tatt fra kassa. Derfor føres det i kredit på kassa (regel 1). Det er en kostnad som føres i debet på andre kostnader (regel 3). Kostnader føres alltid i debet.
- Bilag 3: Postene er ført på samme måte som i bilag 2.
- Bilag 4: Det er leid inn ekstrahjelp i butikken. Lønna er utbetalt fra kassa og ført i kredit på kassa (regel 1). Dette er en kostnad og er derfor ført i debet på lønn (regel 3).
- Bilag 5: Butikken har regnet ut innkjøpsprisen på de varene som er levert kundene. Varene er tatt fra varelageret og derfor ført i kredit på varer (regel 1). Dette regnes som kostnad og er ført i debet på varekost (regel 3).
Som du ser, har vi bare brukt regnskapsreglene 1 og 3 fordi postene bare gjaldt eiendeler og resultatregnskap (egenkapitalen). Regel 2 er ikke tatt i bruk, ettersom gjelda ikke ble berørt.
Det kan se bra ut å få overskudd allerede første uka, men Beate har ikke full oversikt ennå. En del kostnader som løper hver måned, er ikke kommet med, for eksempel husleia. Andre kostnader har hun ennå ikke fått faktura på: forsikring, telefon, avisannonse osv.