Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Bruk av kilder til religioner og livssyn

Når du skal jobbe med religioner og livssyn, kan det hende du finner mange svært forskjellige typer kilder. Det er ikke sikkert at det er de objektive kildene som er mest nyttige og relevante. Det kommer helt an på hva du er ute etter.

Tre unge personer sitter rundt et bord og arbeider. På bordet er det pc-er, bøker og notatblokker. En noterer, en ser på mobiltelefonen og en leser i en bok. Foto.

Hvem er avsender?

Uansett hva du søker svar på, må du alltid vite noe om hvem som står bak kilden. Hvis dette ikke er mulig å finne ut, bør du ikke bruke kilden. Hvis du ikke vet noe om avsenderen, er det umulig å vite noe om kilden er skrevet fra et innenfraperspektiv eller et utenfraperspektiv, eller om den er objektiv eller subjektiv. Dette er helt grunneleggende opplysninger som du må ha kontroll på når du jobber med kilder til religioner og livssyn.

De eneste unntakene til denne regelen kan være tekster som anses som hellige. De har ofte et uklart opphav, men de er viktige kilder, siden de er viktige for de som anser dem som hellige.

Hvis en kilde har et innenfraperspektiv, betyr det at den beskriver religionen eller livssynet fra innsiden. Et eksempel kan være en hindu som forteller om sine egne tanker og følelser rundt sin religion. I et utenfraperspektiv beskriver man religionene og livssynene med et ståsted utenfor. Et utenfraperspektiv kan være både subjektivt og objektivt. En subjektiv vurdering tar utgangspunkt i egne meninger, erfaringer og interesser. Å være objektiv vil si at man er nøytral og upartisk. Objektivitet er et ideal i blant annet vitenskap og journalistikk. I praksis er dette et ideal som er tilnærmet umulig å oppnå helt, siden man alltid til en viss grad vil være påvirket av egne meninger, følelser og interesser.

Innenfra- eller utenfraperspektiv?

Religioner og livssyn har sin egen måte å forstå verden på som skiller dem fra andre religioner og livssyn. Derfor er det avgjørende om den som står bak kilden selv tilhører religionen eller livssynet. Et innenfraperspektiv kan være minst like nyttig som et utenfraperspektiv. Det kommer an på hva man er ute etter.

Når du skriver eller forteller om religoner og livssyn, skal du ha et utenfraperspektiv. Samtidig er det viktig å prøve å forstå religionene og livssynene fra et innenfraperspektiv. Det vil si at dersom du for eksempel skal si noe om kristendommens syn på Jesus, bør du tydeliggjøre at dette er et innenfraperspektiv ved f.eks. å si "ifølge kristendommen..."

En hånd holder en rund, hvit skive. Bak et lite beger med rød vin. Foto.

Sett utenfra med lite kunnskap om kristendommen, kan den kristne nattverden virke grotesk. Er nattverden et kannibalistisk rituale der man spiser kjøttet og drikker blodet til sin Gud? Sett innenfra er det ikke noe groteskt ved ritualet. Nattverden oppleves tvert imot gjerne som noe vakkert og inderlig. For å forstå religion må vi være i stand til å sette oss inn i innenfraperspektivet, samtidig som vi analyserer, beskriver og forklarer det fra et utenfraperspektiv.

Undersøk: innenfra eller utenfra?

  1. Hvilket av disse sitatene om Jesus tror du er skrevet fra et innenfraperspektiv?
  2. Hva er det som avslører at kilden har et innenfraperspektiv?
  3. Sjekk kildene og se om du hadde rett!

Kilde 1:

Jesus regnes som utgangspunktet for kristendommen og er kristendommens sentrale skikkelse. Han var fra byen Nasaret i Palestina, men ble ifølge tradisjonen født i Betlehem. Det er liten tvil om at Jesus har levd og er en historisk person. De viktigste kildene til Jesu liv er evangeliene, fortellingene om Jesus i Bibelen. Vi vet ikke hvem som har forfattet dem, men de bygger på historier og sitater som var overlevert muntlig. Evangeliene gir ulike bilder av Jesus og viser dermed at det var et mangfold av hvordan de første kristne forstod Jesus.

Kilde

https://snl.no/Jesus

Kilde 2:

Jesus er en historisk person. Han er ikke bare nevnt i Bibelen, men i flere andre bøker fra hans tid og litt senere. Det er faktisk bedre bevisføring for at Jesus har levd enn for at Cæsar har levd. Jesus er et menneske i kong Davids og Abrahams slekt. Det viser slektstreet hans som du kan lese om i begynnelsen av Matteusevangeliet. Dette er viktig fordi Det gamle testamente lover at Gud skal velsigne hele verden gjennom Abrahams ætt, og at det skal komme en evig konge fra Davids ætt. (Matt.1,1–16) Jesus er Gud. De fleste religiøse ledere peker ikke på seg selv, men guden de representerer. Slik et det ikke med Jesus. Han peker på seg selv. Hele hans lære handler om at han selv er svaret på menneskenes hunger etter «noe mer». Han sier at det å se ham, er det samme som å ha sett Gud. Disiplene tilba Jesus som Gud og forkynte dette. (Joh. 20,28)

Kilde

https://itro.no/serie/hvem-er-jesus-2/

Hvem representerer kilden?

Dersom kilden er skrevet fra et innenfraperspektiv, er det også viktig å finne ut hvem kilden representerer. Er dette f.eks. en personlig blogg eller en offisiell side for en religiøs organisasjon? Er informasjonen som kommer fram i kilden representativ for mange innen religionen eller livssynet?

Derfor er det viktig å finne ut mer om opphavspersonen og hvem han eller hun eventuelt representerer. Det er også lurt å bruke flere kilder for å se om du finner samme opplysninger der.

En som blogger om sin personlige tolkning av sin religion, kan imidlertid også være en god kilde, selv om den ikke representerer en større gruppe. Dette er et eksempel på personlig religiøsitet som også kan være interessant. Det som er viktig er at du er klar over at kilden er uttrykk for en personlig mening, og at den ikke representerer et mer generelt eller offisielt syn på saken.

Undersøk: Døde Jesus på korset ifølge kristendommen?

Bruk denne kilden: Døde Jesus på et kors?

Undersøk nærmere:

  1. Hvem står bak kilden?
  2. Er denne organisasjonens syn representativ for kristendommen generelt?
  3. Finn en annen kilde med innenfraperspektiv som du mener har et mer representativt syn på saken.

Er kilden objektiv?

Kilder som er skrevet fra et utenfraperspektiv, kan være både objektive og subjektive. Kilder som snl.no, læreverk i religion og etikk og artikler skrevet av for eksempel religionshistorikere eller sosialantropologer, har som regel en objektiv fremstilling så langt det lar seg gjøre. En religionshistoriker kan selvfølgelig også være farget av sitt personlige syn på religion, men i læreverk, oppslagsverk og vitenskapelige publikajsoner skal man ha et objektivt utefraperspektiv.

Ikke alle kilder med utenfraperspektiv er objektive. Noen kan for eksempel være preget av et innenfraperspektiv fra en annen religion eller et annet livssyn. En humanetiker kan f.eks. skrive veldig kritisk og usaklig om kristendommen eller omvendt.

Noen er også farget av sitt politiske ståsted. Høyreekstreme og innvandringsfiendtlige bruker ofte ekstreme og lite representative eksempler når de skriver om for eksempel islam eller jødedom. Noen sprer også bevisst usannheter for å svartmale enkelte grupper. På motsatt side kan man finne kilder med utenfraperspektiv som gir et rosenrødt bilde av religioner og livssyn basert på generell synsing og tilfeldige kilder.

Når du bruker kilder med utenfraperspektiv, er det altså spesielt viktig å være bevisst på pålitelighet og objektivitet. I enkelte spesielle tilfeller kan det imidlertid være relevant å bruke slike kilder som ikke er objektive, hvis man for eksempel skal undersøke fordommer eller andres syn på ulike religioner og livssyn.

Autoritative og hellige tekster

Når du skal utforske ulike religioner, er det ofte nyttig å søke til tekstene som regnes som hellige eller autoritative i religionene. En autoritativ tekst er en tekst som fungerer som en autoritet. De som bruker den, mener den inneholder sannheter, regler og fortellinger som er viktig for dem og som påvirker eller styrer deres liv. Noen autoritative tekster regnes også som hellige. Da regnes de som regel for å ha et guddommelig opphav. Tekstene er gitt av Gud eller inspirert av Gud.

Håndsakrevet manuskript skrevet på sanskrit (et gammelt indisk språk). Foto.

Hinduismen har en enorm skrifttradisjon, men mange av tekstene er mer eller mindre ukjente for mange hinduer. Denne teksten er fra Rigveda, som er den eldste kjente teksten i hinduenes skrifttradisjon. Den regnes som hellig av alle hinduer, men den har liten praktisk betydning for hinduer flest. Den er også skrevet på sanskrit, et språk som de fleste hinduer ikke forstår.

Autoritative og hellige tekster er ofte gode kilder, men de må ikke brukes ukritisk. Det er ikke sikkert at teksten du har funnet tolkes på samme måte av de som bruker den. Det er ikke engang sikkert at teksten er viktig. Du må for eksempel være forsiktig med å bruke et skriftsted fra Det gamle testamente for å belyse noe i kristendommen. Det er mye i Det gamle testamente som ikke er viktig for mange kristne, siden Det nye testamente er viktigere og på mange måter overstyrer det gamle.

Når du bruker hellige tekster, må du også huske at tekstene tolkes forskjellig innad i religionene. Les mer om ulike lesemåter

Husk!

  • Hvem er avsender?
  • Har teksten et innenfra- eller utenfraperspektiv?
  • Hvem representerer kilden?
  • Er kilden objektiv eller subjektiv?
  • Når du bruker hellige tekster:
    • Er denne teksten viktig?
    • Hvordan tolkes den fra et innenfraperspektiv?

Finn kilder!

  1. Gjør et søk på et tema som angår religion eller livssyn.
  2. Finn en kilde som er skrevet fra et innenfraperspektiv og en fra et utenfraperspektiv
  3. Bruk listen over til å vurdere de to kildene

Viktige begreper

  • innenfraperspektiv
  • utenfraperspektiv
  • subjektiv
  • objektiv
  • autoritative tekster
Sist oppdatert 17.06.2019
Skrevet av Eivind Sehested Zakariassen

Læringsressurser

Kildebruk og kildekritikk

Læringssti

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Bruk av kilder til religioner og livssynDu er her

  • SubjectMaterialFagstoff

    Vær en kildegransker på et internett full av løgner

  • SubjectMaterialFagstoff

    TONE - strategi for kildekritikk

  • SubjectMaterialFagstoff

    Sitat og referanser

Oppgaver og aktiviteter