Rett og galt

Vi har alle en forståelse av hva som rett og galt. Vi har alle opplevd å bli urettferdig behandlet. De fleste av oss har opplevd å bli såret, enten fysisk eller psykisk. Vi kan ha blitt utsatt for krenkelser som hets, vold, ydmykelse, utestengelse eller mobbing, eller vi kan ha sett andre bli ofre for slike handlinger.

Dette er opplevelser som berører oss på en grunnleggende måte. Det oppleves som en urett. Vi opplever det som galt, eller ondt, eller urettferdig, noe som ikke burde hende.

Slike hendelser skaper ofte sterke reaksjoner – ikke bare fordi noen har gjort noe galt mot oss, men fordi selve handlingen oppleves som moralsk gal eller urettferdig. Dette ville ikke vært mulig hvis det ikke samtidig fantes noe som var rett og riktig, en moralsk standard for hvordan vi burde oppføre oss mot hverandre.

Alle samfunn bygger på visse grunnleggende forestillinger om hva som rett og galt og godt og ondt, men disse forestillingene kan variere fra samfunn til samfunn og fra individ til individ. Ofte er vi uenige om hva som moralsk og etisk riktig i en bestemt situasjon og hvorfor noe er godt mens noe annet er ondt.

Etikk og moral

Til daglig bruker vi ofte begrepene etikk og moral om hverandre som to synonymer. I filosofien er det imidlertid vanlig å skille mellom dem og definere etikk og moral på to ulike måter. Moral er oppfatninger om rett og galt og godt og ondt i et samfunn.

Moralen sier noe om hvordan vi bør handle i ulike situasjoner og hvilke holdninger som er riktige og gale. I vårt samfunn er det for eksempel riktig å hjelpe mennesker som lider, gripe inn hvis noen blir utsatt for et overgrep og ikke lyve eller stjele.

Etikk er refleksjoner over moralen. Det kan også defineres som læren om moral. I etikken er en opptatt av å begrunne hvorfor noe er rett eller galt og tenke systematisk gjennom våre oppfatninger av godt og ondt.

Ifølge moralen er det for eksempel galt å lyve overfor en venn. Dette forbudet kan ha ulike etiske begrunnelser. En etisk begrunnelse kan for eksempel være at løgn ødelegger tilliten mellom mennesker.

Normativ og deskriptiv etikk

Det finnes ulike former for etikk. Vi skiller mellom deskriptiv etikk, normativ etikk, anvendt etikk og metaetikk. Grensene mellom disse fire formene for etikk kan være flytende, og det er ikke mulig å dra en absolutt grense mellom dem.

I deskriptiv etikk beskriver en moralske oppfatninger og praksiser i ulike samfunn uten å ta stilling til om disse oppfatningene er rette eller gale. I dette faget vil du for eksempel møte på mange slike beskrivelser av moralske oppfatninger innenfor kristendommen, islam og andre religioner.

En forsker kan for eksempel beskrive religiøse tradisjoner, som omskjæring av kvinner, uten å ta stilling til om denne praksisen er rett eller gal. Hvis forskeren derimot bruker kunnskapen sin til å reflektere over hvorfor noen religiøse tradisjoner er moralsk gale, kaller vi det normativ etikk.

Normativ etikk er teorier om hvordan vi bør leve og hvilke oppfatninger, holdninger og handlinger som er gode og riktige. Det finnes flere ulike etiske teorier og modeller. De er basert på ulike prinsipper og kan ha ulikt syn på hva som er viktig og uviktig.

Anvendt etikk og metaetikk

I etikken er det også vanlig å skille mellom anvendt etikk og metaetikk:

Anvendt etikk er opptatt av den praktiske siden av etikken. Her utforsker vi konkrete områder av moralen, som for eksempel dyreetikk, pressetikk eller bioetikk. Vi kan undersøke hvilke moralske forpliktelser vi har overfor naturen og miljøet, eller hvilke moralske retter og plikter lærere og elever har overfor hverandre i klasserommet. En kan også spørre om abort eller aktivt dødshjelp er rett eller galt og undersøke om det kan være moralsk riktig å drepe i krig.

Metaetikk er opptatt av selve grunnlaget for moralen. Hva er moral? Finnes det moralske sannheter? Er moral basert på objektive fakta, på personlige følelser og preferanser eller kulturelle konvensjoner? På den ene siden har en de som mener at det finnes noe som er absolutt rett eller galt uavhengig av tid og sted. På den andre siden har en de som mener at moralen bare er en sosial konstruksjon som hele tiden forandres.

Viktige begreper

Kilder

Johansen, K.J & Vetlesen, A.J. (2000). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget.
Thommesen, B. & Wetlesen, J. (2000). Etisk tenkning. En historisk og systematisk innføring. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Vetlesen, A.J (2007). Hva er etikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Siden har flyttet, men du finner den her: