Religionsdefinisjoner

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tom Knudsen

Et gjennomgående problem i religionfagets historie har vært selve begrepet religion. Det har vært utallige forsøk på å definere begrepet religion, uten at man har klart å komme til noen bred enighet om hvilken definisjon som er best.

Det er også forskjellige måter å definere begrepet på. Mange av de tidligste definisjonene forsøkte å finne en slags essens eller kjerne som er felles for alle religioner. Slike definisjoner skal si noe om hva religion er, om religionens substans, og kalles derfor substansielle definisjoner. Et eksempel på en slik definisjon er «religion er troen på åndelige vesener» (Edward Tylor, 1832–1917).

Et problem med slike substansielle definisjoner er at de ofte er for vide eller for snevre. Mange former for buddhisme vil for eksempel ikke kunne kalles religion hvis vi bruker Tylors definisjon. Og er man nødvendigvis religiøs hvis man tror på spøkelser?

En annen måte å definere religion på er å undersøke hvilken funksjon religion har. I stedet for å se på hva religion er, konsentrerer man seg om hva religionen gjør. Fyller religion et behov i hvert enkelt menneske, eller fyller det kanskje behov i et samfunn som helhet?

Slike funksjonalistiske definisjoner legger gjerne vekt på enten den psykologiske funksjonen eller den sosiale funksjonen til religion. Men slike definisjoner kan fort redusere religion til bare å handle om psykologi eller sosiologi. Er religion bare et resultat av det psykologiske behovet vårt for å skape orden og mening i tilværelsen? Er religion bare noe som skaper fellesskap og holder samfunnet sammen? Eller er det kanskje bare et maktmiddel som samfunnets ledere bruker for å kontrollere folket?

Et annet problem med slike definisjoner er at de ofte omfatter mange fenomener som vi vanligvis ikke vil kalle religion. Familie, fotball og frimerkesamling kan også være med på å gi livet mening, men vi kaller det ikke religion av den grunn. Det moderne norske demokratiet vårt binder samfunnet sammen gjennom lover og institusjoner, uten at religion spiller noen stor rolle i den sammenhengen.

Det ser altså ikke ut til at vi kommer noen vei når det gjelder en endelig definisjon på religion. Religionshistorikeren Eric J. Sharpe mente det ikke var så viktig å kunne definere religion. Det er viktigere å kunne gjenkjenne religion når vi møter på fenomenet ^[1]. Da blir spørsmålene heller: Hva er typisk for religion? Hvilke fenomener består religioner av? Dette er en fenomenologisk tilnærming til religion.

Med dette utgangspunktet laget Ninian Smart en modell som besto av sju dimensjoner som han mente var sentrale i alle religioner. Han mente alle religioner besto av følgende:

1. fortellinger
2. dogmer
3. etikk
4. materielle uttrykk
5. opplevelse
6. ritualer
7. en sosial dimensjon

Smarts modell har blitt utsatt for stadig mer kritikk. Smart tar nemlig utgangspunkt i kristendommen og går ut fra at de samme fenomenene også finnes i andre religioner. Inndelingen i dimensjoner kan likevel være nyttig når man skal analysere og sammenligne religioner.

Begreper hjelper oss med å forstå verden. Men begrepene kan også begrense forståelsen vår av verden hvis de passer dårlig inn med virkeligheten. Definisjoner er ikke absolutte sannheter.

En måte å løse problemet med definisjon på er å operere med arbeidsdefinisjoner. En arbeidsdefinisjon er en definisjon som skal fungere i en spesiell sammenheng. Du kan selv bruke en slik arbeidsdefinisjon i en oppgavebesvarelse. Da må du gjøre dette klart tidlig i besvarelsen din ved for eksempel å skrive «I denne oppgaven velger jeg å forstå religion som …» Men en arbeidsdefinisjon kan ikke tas helt ut av løse lufta. Du må kunne argumentere for at definisjonen din er fornuftig, og den må fungere godt i den sammenhengen du bruker den.