Hinduismen – verdensbilde og menneskesyn

Verden skapes, opprettholdes og ødelegges, før den skapes på nytt, og syklusen fortsetter. En slik syklus, kalt for mahayuga, tar 4 320 000 år. Verdensordningen blir kalt dharma, og den fysiske verdenen som mennesket opplever, blir også kalt en illusjon, eller maya. På samme måte som verden har en syklus, har alle skapninger det samme, bare i mindre målestokk. Den personlige guden Brahma skaper verden, men holder seg ellers passiv. I religiøs kunst blir Brahma framstilt med fire ansikter. Ansiktene symboliserer de fire vedaskriftene og de fire verdenshjørnene. Brahmas kone, Sarasvati, står for kunnskap, diktning og musikk.

Vishnu og hans kone Lakshmi er guder som tar vare på dharma. De opprettholder den kosmiske ordenen. Lakshmi er gudinnen for alt som er vakkert, men også for rikdom. Symbolet til Lakshmi er en lotusblomst. Den representerer både skaperkraft og innsikt. Det er vanlig å ofre lotusblomster ved utførelsen av religiøse ritualer.

Shiva er den tredje viktige guden. Shiva er alt, og han opptrer i mange skikkelser. Han opprettholder verden, samtidig som han også styrer de nedbrytende kreftene som til sist fører til at verden blir ødelagt. Parvati er ledsageren hans, og sammen har de sønnen Ganesha, guden med elefanthodet. Statuer av Ganesha er ofte det første du møter når du går inn i et tempel. Ganesha er både kunnskapen og kreativitetens gud. Han er den guden hinduer henvender seg til i krevende livssituasjoner, for eksempel før en eksamen.

Shiva kan oppfattes både som en mannlig og en kvinnelig gud. Halvparten av alle personlige guder i hinduismen er kvinnelige. En gud som er en inkarnasjon av dharma, er Durga. Hun er en omsorgsfull morsfigur som man kan be til når man trenger å få trøst og bli beskyttet. Durga er særlig kjent for å beseire onde krefter og demoner. En annen kvinnelig gud er Kali. Som Shiva er også Kali en gud som både er skaper og ødelegger. Kali dyrkes ofte i egne templer, der geiter blir slaktet og ofret til gudinnen.

Når gudene velger å gå inn i den fysiske verden, blir de til fysiske vesener som mennesker eller dyr, såkalte avatarer. Vishnu har over ti avatarer. De mest kjente er Rama og Krishna. Historiene om Rama handler om hva som er viktige kvaliteter for å være en perfekt sønn. Rama er i kamp mot demonene, de onde kreftene som skader dharma. Ved å vinne over dem opprettholder Rama skapelsen.

I boka Bhagavadgita trer avataren Krishna fram. Krishna hjelper krigeren Arjuna i forberedelsene til en krig og får ham til å forstå at han må handle uten egoistiske motiver. Bhagavadgita er den viktigste boka for bhakti-retningen innenfor hinduismen, det vil si kjærlighetens vei. Denne retningen fikk også stor betydning i 1930-årene, da Mahatma Gandhi ledet en ikke-voldelig motstandskamp mot det britiske kolonistyret i India.

Hinduismen lærer at atman, eller menneskets sjel, er stengt inne i kroppen. Det egentlige mennesket er sjelen, mens kroppen er et bedrag. Vi kaller dette et dualistisk, eller todelt, menneskesyn. Atman lengter ut av kroppen til brahman, verdenssjelen.

Når kroppen dør, tar atman bolig i en ny kropp. Dette evige kretsløpet av gjenfødelse, også kalt samsara, gjentar seg helt til sjelen overvinner kroppen og oppnår moksha. Moksha er frigjøring og frelse fra alt som er knyttet til kroppen. I mange hinduistiske retninger betyr moksha at atman og brahman blir forent og smelter sammen.

Hvordan man blir gjenfødt, har med menneskets karma å gjøre. Karma er summen av en persons handlinger. Mennesket kan påvirke sin karma ved måten å leve på og ved å be til gudene. Det er gudenes privilegium å kunne slette en persons dårlige handlinger, for på den måten å påvirke karma til det bedre.

Loven om opphevelse av kastevesenet i India ble vedtatt i 1950. Likevel er systemet med å dele inn folk i ulike lag fortsatt viktig for identiteten og tilhørigheten blant både hinduer og muslimer i India, Bangladesh og Pakistan.

De fire hovedkastene er:

1. brahmaner (presteskapet)
2. kshatriyaer (adel og krigere)
3. vaishyaer (bønder og handelsmenn)
4. shudraer (arbeidere)

Ifølge de vediske skriftene ble disse kastene skapt av ulike deler av kroppen til urmennesket, Purusha. Omtrent en fjerdedel av hinduene har falt utenfor denne ordningen. De blir sett på som urene og blir kalt daliter, kasteløse. Kastetilhørighet definerer blant annet hvilken status man har, hvem man omgås, og hvem man kan gifte seg med.

Plikter og rettigheter knyttet til kaste, klasser og livsstadium kalles for varnashramadharma.

For hinduene finnes det tre veier til frelse. Å bruke den ene veien utelukker ikke bruk av en annen. De tre er:

1. Jnana-marga (kunnskapens vei)
2. Bhakti-marga (kjærlighetens vei)

3. Karma-marga, (eller gjerningenes vei)