Enveis- og toveiskommunikasjon - Produksjon og historiefortelling (IM-IKM vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Enveis- og toveiskommunikasjon

I en kommunikasjonssituasjon er det noen som sender informasjonen, og noen som mottar den. Dersom informasjonen bare går den ene veien, fra sender til mottaker, sier vi at vi har med enveiskommunikasjon å gjøre. I toveiskommunikasjon veksler deltakerne på rollene som sender og mottaker.

Enveiskommunikasjon

I situasjoner med enveiskommunikasjon har vi en aktiv sender og en passiv mottaker. Fordelen med enveiskommunikasjon er at informasjonen raskt kan nå ut til mange uten avbrytelser. Den største ulempen er at mottakeren ikke får mulighet til å spørre om ting hen lurer på. Det kan føre til at budskapet ikke blir forstått.

Enveiskommunikasjon skjer gjennom aviser, tv, video, taler og kommandoer. Tidligere var aviser og tv utelukkende enveiskommunikasjon. I dag ser vi at nettaviser i større grad lar leserne stille spørsmål og kommentere, og mange tv-programmer gir deg og meg mulighet til å ringe inn eller sende meldinger som kommer på skjermen.

Toveiskommunikasjon

Det som kjennetegner toveiskommunikasjon, er en aktiv sender og en aktiv mottaker. I toveiskommunikasjon veksler deltakerne på rollene som sender og mottaker. Fordelen med toveiskommunikasjon er at det er mulig å oppklare misforståelser og komme fram til en felles forståelse.

Når du som fagarbeider ønsker toveiskommunikasjon, bør du sørge for å

  • gi rom for tilbakemeldinger
  • ta hensyn til dine og mottakerens forventninger til situasjonen
  • skape felles forståelse for situasjonen
  • være oppmerksom på innholdet i ordene, men også måten de blir sagt på. Hva formidler kroppsspråket?

Utfordring til deg:

Lag en oversikt som viser fordeler og ulemper med enveis- og toveiskommunikasjon.


Skrevet av Kjell Arne Standal, Guri Bente Hårberg og Hege Nikolaisen.
Sist faglig oppdatert 21.10.2019