Hopp til innhold
Oppgave

Vurder dramaturgien i kortfilmen Oslo Traffic

En kortfilm tar gjerne i bruk dramaturgiske elementer fra Hollywood-modellen for å skape spenning. Hvordan er dramaturgien i kortfilmer som Oslo Traffic?

Hollywood-modellen er en godt kjent dramaturgisk oppskrift for å bygge fortellinger som skaper spenning og engasjement. Å kjenne fasene i Hollywood-modellen vil hjelpe deg å produsere godt innhold. Det kan også være et nyttig verktøy for å forstå og analysere film. Vi skal nå se nærmere på dramaturgien i kortfilmen Oslo Traffic (2016).

Oslo Traffic

Oppgave A Anslaget

  1. Se klippet med en del av anslaget (lengde: 3 minutter).
  2. Vurder om anslaget klarer å vekke interesse og skape spenning. Hvilket inntrykk får du av de to kvinnene? Diskuter i klassen.
  3. Finn fram en grafisk tegning av Hollywood-modellen. Du kan gjerne bruke og laste ned illustrasjonen på denne siden.

Oppgave B Dramaturgien

  1. Se hele kortfilmen. Forsøk å finne de ulike dramaturgiske overgangene. Ta gjerne notater underveis, eller skriv rett på illustrasjonen av Hollywood-modellen.
  2. Bruk litt tid på å se gjennom notatene dine.
  3. Sammenlign dine funn med en medelev. Diskuter følgende spørsmål: Er det en spesiell hendelse som markerer overgangen fra presentasjonen til opptrappingen? Finner dere eksempler på vendepunkter i fortellingen? Hva er filmens klimaks?
  4. Hvordan likte dere slutten? Hva synes dere om handlingene til den gravide kvinnen? Hvordan tror dere det går videre med den utenlandske kvinnen?
  5. Vurder til slutt om dere synes kortfilmen bygger på Hollywood-modellen, og diskuter gjerne analysen med resten av klassen.
Løsningsforslag

I kortfilmen er anslaget tydelig markert ved at det avsluttes med tittelen på filmen, Oslo Traffic. Anslaget introduserer oss for hovedpersonene og setter oss raskt inn i konflikten. I anslaget får vi også se at den gravide kvinnen har en mobiltelefon. Denne telefonen vil senere få en avgjørende betydning for utviklingen i filmen. Den neste fasen, presentasjonen, gir oss et større innblikk i kvinnenes uro. I løpet av kvinnenes kjøretur fra åstedet flater spenningskurven litt ut, og vi får et lite hvileskjær. Dette er et dramaturgisk grep gjort for å skape kontrast til de mer dramatiske scenene. Opptrappingen starter med det første vendepunktet: Bilen trenger bensin. Samtidig ringer sønnen til den avdøde, og en politibil skimtes. Her blir kvinnene satt på en ny prøve. Igjen kommer de seg unna, og vi får en roligere periode der kvinnene lytter til musikk på radioen. Når de akkurat har fått igjen pusten, utløses spenningen på nytt. De krasjer bilen og får ikke start på motoren. Her vender fortellingen på nytt, og vi får en stigende spenningskurve der kvinnene ender opp med å sette fyr på bilen der liket er gjemt. Det aller siste vendepunktet, point of no return, inntreffer når den gravide kvinnen finner ut at mobiltelefonen hennes er gjenglemt ved den brennende bilen. Samtidig har politiet ankommet stedet. Klimakset i filmen er når den ene kvinnen blir tatt av politiet, mens den andre slipper unna. Etter dette får vi en rask løsning og avrunding av filmen. Den gravide kvinnen tar bussen hjem til sin elskede, mens den andre blir tatt hånd om av politiet.

Oppgave C Analyser en annen kortfilm

  1. Velg en ny kortfilm fra NDLA film samråd med læreren din og klassen. Se filmen sammen.
  2. Bruk det du har lært om dramaturgi. Forsøk å finne de ulike dramaturgiske overgangene.
  3. Diskuter dramaturgien i klassen. Kommer dere til enighet?