Ytringsfrihet er en demokratisk, lovbestemt rett som gjør at du kan uttrykke meninger eller ta imot opplysninger uten å frykte straff eller sensur. Ytringsfriheten er likevel avgrenset av lover som verner om personopplysningene, privatlivet eller sikkerheten til landets innbyggere.

Ytringsansvar er at vi må ta ansvar for det vi ytrer. Selv om det er full ytringsfrihet, betyr ikke det at en kan si hva som helst som kan være krenkende for andre. Vi bør være bevisst ytringsansvaret vårt.

Pressefrihet er retten som pressen og media har til å informere og legge fram kritikk, og er et viktig prinsipp for demokrati. Pressefrihet er knyttet til det samfunnsoppdraget som pressen har.

Informasjonsfrihet betyr at vi har frihet til å søke ulike typer informasjon og motta andres ytringer. Vi har en rett til å holde oss informert om viktige spørsmål i samfunnet og til å kunne være kritiske.

Ulovlige ytringer er ytringer som bryter med loven. Det er for eksempel personvernloven, som beskytter personer mot å bli krenket, men det kan også være ytringer som har oppfordret til lovbrudd.

Hatefulle ytringer er å true, håne, fremme hat eller forfølging eller å være respektløs overfor noen på grunn av for eksempel hudfarge, legning, kjønn eller funksjonshemming.

Netthets er krenkende ytringer på Internett. Ytringer på nett må også følge norsk lov og den generelle regelen om ytringsansvar.

Demokrati er en styreform der landets voksne innbyggere velger representanter som skal ha styresmakt, og som skal utføre politiske vedtak og utforme lover. Strukturen i et demokrati er bygd på institusjoner som har styrende, lovgivende og dømmende makt. Befolkningen i et demokrati har stemmerett og ytringsfrihet.

Sensur vil si å kontrollere og stanse en ytring før den kommer ut. Ytringsfrihet forutsetter i utgangspunktet at ytringer ikke skal sensureres. Et unntak er å sensurere levende bilder for å skåne barn og unge for skadelig påvirkning.