Hopp til innhold

Fagstoff

Mediemakt: Dagsorden og portvaktfunksjon

Mediene spiller en viktig rolle i demokratiet, samtidig har de stor makt i samfunnet vårt. Nyhetsmediene setter dagsorden og har stor innflytelse over hvem som skal komme til orde i offentligheten. Sosiale medier har endret maktforholdene i offentligheten.
Operasjonssal med leger og sykepleiere ved en ung pasient. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Mediene setter dagsorden

Mye av det vi ser og hører i mediene, vil komme til å oppta oss. Når mediene lager nyhetsoppslag om for eksempel arbeidsledighet eller sykehuskutt, blir det raskt et samtaleemne. Pressen setter dagsorden. Det betyr at mediene er med på å bestemme hvilke saker publikum blir opptatt av.

Hvis en nyhetsredaksjon publiserer en nyhet om et lokalt sykehus som står i fare for å bli nedlagt, blir dette raskt en "snakkis" i lokalmiljøet. Saken får oppmerksomhet og blir satt på dagsorden.

Det ligger mye makt i å velge ut hvilke saker som skal prege nyhetsbildet. Massemediene når et stort publikum og påvirker hva folk er opptatt av, og hvordan. Gjennom dagsordenfunksjonen har mediene stor innflytelse på samfunnet vårt.

Medienes portvaktfunksjon

Programleder Fredrik Solvang står til venstre. Intervjuobjektet Ståle Matre sitter i en stol til høyre. Bak ham er det en storskjerm som viser en VG-forside. På denne forsiden er det et stort bilde av Matre og overskriften "Mitt liv som spillavhengig". Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

I norske medieredaksjoner skjer det daglig en prioritering av stoff. Vi sier at mediene har en portvaktfunksjon. Mediene har makt til å bestemme hva og hvem som slipper til i offentligheten. Hvilke hendelser skal bli til nyhetssaker, hvordan skal sakene presenteres, og hvilke stemmer skal slippe til? Dette er spørsmål som får konsekvenser for hvilke bilder som presenteres av samfunnet.

NRK-programmet Debatten tar opp dagsaktuelle temaer i beste sendetid. Redaksjonen fungerer som en portvakt og har stor innflytelse over hvem som kommer til orde i samfunnsdebatten. Mange saker og kilder blir prioritert bort og får dermed ikke offentlighetens oppmerksomhet. En sak om samferdsel og bompenger blir kanskje prioritert bort til fordel for en sak om spillavhengighet.

Barnas portvakt

Barn og unge er eksempler på grupper som sjelden blir framstilt og representert i mediene. Formålet til Supernytt på NRK er å gi barn og unge en stemme. Programmet skal gi et bilde av det som skjer i Norge og verden på en måte som treffer barna. Dette er en viktig oppgave. Hvordan sakene presenteres her, kan påvirke hvordan barn og unge forstår viktige samfunnsspørsmål.

Supernytt-redaksjonen publiserer også videoer på TikTok. Plattformen, som er spesiallaget for korte videoer med fengende musikk, engasjerer barn og ungdom. Gjennom TikTok kan Supernytt komme i kontakt med de unge. Se hvordan Supernytt markerer samenes nasjonaldag på TikTok.

Tenk over

Hvordan kan denne videoen påvirke barn og ungdom?

Sosiale medier og makt

Utbredelsen av sosiale medier har endret maktforholdene i offentligheten. Før internetts inntog var det de tradisjonelle mediene som fungerte som hovedarena for den offentlige debatten. I dag foregår mye av samfunnsdebatten på sosiale medier. Her kan hvem som helst spre meningsytringene sine.

Vi er ikke lenger avhengige av å slippe gjennom portvakten til de tradisjonelle mediene for å delta i den offentlige debatten. Influensere er med på å sette dagsordenen og påvirke samfunnsdebatten. Gjennom blogginnlegg og Instagram-poster settes det søkelys på ulike saker, som for eksempel psykiske lidelser og miljøspørsmål. En influenser kan nå mange med sine innlegg og har dermed makt til å påvirke holdningen til mange mennesker.

Influensere med makt

  • Finn eksempler på influensere som har satt viktige spørsmål på dagsordenen og bidratt til samfunnsdebatten.
  • Hvilken påvirkningskraft har disse influenserne?
CC BY-SASkrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen.
Sist faglig oppdatert 21.02.2020

Læringsressurser

Medier, makt og samfunn