Hopp til innhold
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Ideer og idéutvikling

Det kan være vanskelig å begripe hva en idé er. Arbeidet med å utvikle en idé kan derfor være en langvarig og utholdende prosess, der mange mennesker er involvert.

En skjeggete mann med rød lue og barokk frakk står midt i et trykkeverksted og betrakter et nytrykt ark. En annen plukker bokstaver i en settekasse, og en tredje strammer en stor og massiv arkpresse i tre. Maleri.

Johann Gutenberg hadde ideen til trykkpressen og klarte å realisere den. Det la grunnlaget for massedistribusjon av bøker, og etter hvert også aviser og ukeblad. Gutenbergs idé ga grobunn for det vi i dag kaller massemedier.

Å skape og formidle ideer

Du har sikkert erfart hvor vanskelig det er å fortelle om en drøm. Når du setter ord på en drøm, kommer ofte fortellingen ut forenklet, fargeløs og uten alle detaljene som gjorde den til den fascinerende opplevelsen du får lyst til å dele med andre. Det samme skjer med ideer.

Opplevelsen av å få en idé er strålende, som om en lyspære tennes inne i hodet. Men idet du skal fortelle noen andre om ideen din, er det som om den mister gløden.

Ordene strekker på et vis ikke til når vi skal beskrive ideer. Det er noe av grunnen til at det å jobbe fram en idé er hardt og tidkrevende, og det er grunnen til at gode ideer sjelden blir utviklet av én person alene. Selv om det også her finne unntak.

Vitenskapsmenn, smarte oppfinnere og medarbeidere i reklamebyråer jobber alle med idéutvikling. Å tenke ut gode ideer, se sammenhenger som ikke andre ser og å se muligheten til å videreutvikle ideer er ulike sider ved idéutvikling.

Profesjonell idéutvikling handler om evnen til å formulere og konkretisere ideer og å prøve ut og lande gode løsninger.

Banebrytende ideer og oppfinnelser

Se for deg at du sitter på en lyspartikkel ute i verdensrommet. Lukk gjerne øynene, og bruk fantasien din til å sette deg inn i situasjonen. Hjernen vår er ganske fantastisk, den kan brukes til å forestille seg scener, opplevelser og ideer.

En person som spesielt er kjent for banebrytende ideer, er Albert Einstein. Han brukte mye tid på å tenke seg det umulige, få ideer og se sammenhenger ingen hadde sett før ham. For eksempel forestilte han seg å sitte på en lyspartikkel i verdensrommet, og det hjalp ham med å komme fram til den berømte formelen E = mc2 som forklarer sammenhengen mellom energi, lyshastighet og masse. Einsteins forklaring forteller oss mer enn vi visste fra før om universet, altså om grunnlaget for at det eksisterer mennesker på jorda.

En lignende banebrytende idé, som oppsto for litt over 500 hundre år siden, er at det er sola som er sentrum i vårt univers. Til da hadde de fleste vært overbevist om at det var jorda som utgjorde universets midtpunkt. Men noen få mennesker, blant andre Kopernikus og Galilei, hadde en idé om at jorda gikk i bane rundt sola og roterte rundt sin egen akse. De prøvde på ulike måter å forklare og få andre til å forstå ideen. Det tok mange år og mange konflikter før det ble vanlig å akseptere det kopernikanske verdensbildet.

Klima for utviklingen og etableringen av en idé må være til stede, og idébæreren, enten det er en enkelt person eller et team, må ofte jobbe hardt og systematisk for å bryte gjennom og overbevise andre om at ideen er holdbar. I tillegg må andre politiske og teknologiske rammer gjøre det mulig å omsette ideen i praksis. Trykkpressen til Gutenberg og Tim Berners Lees the World Wide Web er begge revolusjonerende ideer og oppfinnelser som har endret historien.

Et nytt design kan være løsningen

Åtte gjenomsiktige kulepennar i plast stikk opp av eit glas. På toppen er det eit plastlokk som viser fargen på blekket: svart, raudt, grønt eller blått. Foto.

Et verktøy du mest sannsynlig bruker til hverdags, og som du kanskje ikke tenker så mye over, er kulepennen. Kulepennen ble funnet opp av den ungarske journalisten László József Bíró. Han bet seg merke i at trykksverten tørket raskt på nytrykte aviser. Det gjorde ikke blekket i fyllepenner, som var vanlig å bruke på den tida. Derfor ble det mye søl. Sammen med broren, som var kjemiker, fant han en løsning. En kule i enden av et lite rør ruller mot arket og overfører blekk fra en beholder i pennerøret. Brødrene patenterte oppfinnelsen i Paris i 1931 og i USA i 1943.

I 1945 kjøpte Marcel Bich patentet på kulepennen, han etablerte et selskap for utvikling av mekaniske penner og fikk et profesjonelt team til å utvikle et brukervennlig og kostnadseffektivt design. Et gjennomsiktig, sekskantet rør gjør pennen god å holde i og viser samtidig hvor mye blekk som er igjen. Ved å bruke plast gjorde de pennen lett av vekt og billig å produsere, og de kunne selge den til lav pris. Kula som fordeler blekket, gjorde dessuten at griseri i skrivearbeidet ikke lenger var et problem.

Historien om kulepennen viser at arbeidet med å utvikle en idé, skape et design og gjøre det kjent kan være en langvarig og utholdende prosess, der mange mennesker er involvert. En idé oppstår, deles og registreres kanskje på patentkontoret. Den blir utforsket og testet ut. Noen ideer forkastes, mens andre realiseres og blir en del av hverdagen vår.

Sist oppdatert 16.02.2021
Skrevet av Albertine Aaberge

Læringsressurser

Idéarbeid og kreativitet

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter

Vurderingsressurs