Hopp til innhold

Fagartikkel

Bildeutsnitt og bildevinkler

Kameraet bestemmer hva du ser, og hvordan du ser det. Variasjon i bildeutsnitt og bildevinkler påvirker derfor hvordan du forstår filmen. Her får du en kort innføring i de viktigste begrepene.

LK20

Film som viser ulike bildeutsnitt og bildevinkler.

Bildeutsnitt

En film består av en serie av enkeltbilder som er komponert på ulike måter.

Eksempler på utsnitt av ultratotal, total, halvtotal, halvnær, nær og ultranær. Kollasj.
  • Et ultratotalbilde gir oversikt over personen i omgivelsene og situasjonen, og brukes derfor ofte til å etablere en scene.
  • Karakterene i filmen presenteres gjerne i totalbilder. Et slikt bildeutsnitt kan også gi god oversikt over det sceniske rommet, stedet der hendingene foregår, men karakteren eller hovedmotivet er i fokus.
  • Halvtotal viser halve personen. Utsnittet brukes for eksempel for å vise relasjonen mellom to mennesker.
  • Når to eller flere personer snakker sammen, skifter kameraet ofte til et halvnært bilde. Da er det enklere å følge dialogen.
  • Nærbilder av et ansikt eller en hånd avslører følelser, og brukes ofte til å vise hvordan en person reagerer på det som skjer.
  • Ultranære bilder bryter med det øyet vårt vanligvis ser. Slike bilder brukes derfor kun som effekter.
Eldre mann og kvinne i nær samtale. Foto.

Det nære bildeutsnittet viser hva personene tenker og føler i dramafilmen Amour.

I alle filmer klippes det mellom ulike bildeutsnitt. Men filmsjangeren avgjør hvilke typer utsnitt som brukes mest. I en actionfilm er det mer naturlig å bruke oversiktsbilder enn i en kjærlighetsfilm med mye snørr og tårer.

Munn som skriker. Foto.

Ultranært utsnitt i filmen Psycho understreker hvor skrekkslagen personen blir.

Bildevinkler

Kay Walsh i filmen Stage Fright. Foto.

Froskeperspektivet i skrekkfilmen Stage Fright gir oss en følelse av at et ondt øye iakttar personene.

Normalt ser vi det som skjer i øyehøyde. Det kalles normalperspektiv. Når filmkameraet plasseres over eller under normal øyehøyde, får det en bestemt virkning. I dagligtalen kaller vi dette ”å se opp til en person” eller ”å se ned på en person”. Når kamera er plassert under normalhøyde, kalles det froskeperspektiv.

Et slikt perspektiv kan brukes til å opphøye en helt, men også til å vise hvordan verden ser ut, sett med øynene til et lite barn.

Når kameraet er plassert over normalhøyde, kalles det fugleperspektiv. Et slikt perspektiv kan gjøre selv det tøffeste monster ynkelig.

Regissør Quentin Tarrantino bruker gjerne bildevinkler som fugleperspektiv og froskeperspektiv for å demonstrere maktforholdet mellom personer. Under kan du se en kort video som viser Tarrantinos bruk av ulike bildevinkler.

Videoen "Trunk Shot" på Youtube om Quentin Tarrantinos bildevinkler.

Filmen Hawaii Oslo åpner med et ekstremt fugleperspektiv. Slik introduseres englesymbolikken som går som en rød tråd gjennom hele filmen.

Se traileren til filmen Hawaii Oslo.

Forskjellige kameravinkler for fotografi. Foto.

Ulike kameravinkler brukes for å forsterke det filmen vil fortelle noe om. 1. Fugleperspektiv, 2. Overvinklet, 3. Normalperspektiv, 4. Undervinklet, 5. Froskeperspektiv

Sist oppdatert 27.11.2019
Skrevet av Ragna Marie Tørdal

Læringsressurser

Videoproduksjon

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?