Semiotisk analyse

Begrenset bruk

Bilde: Shutterstock, NTB

En semiotisk analyse er en grundig undersøkelse av tegn eller semiotiske ressurser. Viktige spørsmål er: Hva slags mening uttrykker de, og hvordan uttrykker de denne meningen? Her skal vi se på hvordan du kan gå fram i en slik analyse av tegn, med en analyse av bildet over som eksempel.

Det kan være nyttig å skille mellom denotasjoner og konnotasjoner når du analyserer tegn.

Hvilken denotasjon har tegnet?

Denotasjonen er det konkrete motivet, mens konnotasjonen er betydninger du tilskriver motivet. I dette tilfellet er motivet, denotasjonen, en ung mann som løfter armene over hodet mot en blå himmel.

Hvilke konnotasjoner har tegnet?

Dette handler om å se etter en tolkning av tegnet, en tilskrivning av mening som ikke er direkte til stede i uttrykket. Det er ganske lett å skille mellom denotasjon og konnotasjon når det gjelder verbalspråk, siden du lett kan finne denotasjonen til et ord ved å slå det opp i ordboka. Når det gjelder bilder, kan det være litt vanskeligere, siden skillet mellom de to nivåene av betydninger kan være mer glidende.

Hvilket meningsinnhold kan vi tilskrive bildet som tegn, ut over den primære betydningen "mann løfter armene mot blå himmel"? Ansiktsuttrykk og positur er viktige for betydningen her, og dette er noe vi er vant til å tolke umiddelbart og ubevisst i den daglige interaksjonen med andre. De fleste vil tilskrive ansiktsuttrykket til mannen på bildet betydningen glede. Denne posituren er mye brukt av sportsutøvere som feirer en seier.

En konnotasjon er noe mer allment enn dine private assosiasjoner som et tegn kan vekke. Hvordan blir tegnet brukt og tolket i andre sammenhenger? I dette tilfellet kan du for eksempel gjøre et bildesøk på nettet på ordet "lykke". Ser du at den blå himmelen, posituren og ansiktsuttrykket går igjen i mange bilder som skal illustrere begrepet?

Glede eller lykke er en tilstand og noe vi opplever subjektivt. Det er derfor vanskelig å gjengi lykke direkte i et tegn, som et ikon. Vi kan si at kroppsspråket og ansiktsuttrykket til mannen på bildet har en årsakssammenheng med opplevelsen av lykke. De er altså indekser.

Kulturelle koder

Hvilke kulturelle koder må du kjenne til for å forstå konnotasjonene? Tegn får innholdet sitt fra kulturelle koder, og derfor kan det samme tegnet ha ulik betydning på tvers av kulturelle skillelinjer. Det er også interessant å se på om noen bruker andre tegn for å uttrykke den samme betydningen.

Forskning på følelser og ikke-verbal kommunikasjon viser at ansiktsuttrykk for glede er universelt, slik at det tolkes likt på tvers av kulturell tilhørighet. Det samme gjelder posituren: Forskning har pekt på at til og med blinde løfter armene i været når de skal uttrykke glede over å vinne. Det kan derfor virke som om tolkinga av selve ansiktsuttrykket ikke er kulturelt betinget, men universelt for mennesker.

Den blå himmelen forsterker konnotasjonene til ansiktsuttrykket og posituren. En skyfri himmel er en metafor på sjelefred, det å ikke ha bekymringer. Det latinske ordet serenus, som beskrev skyfritt, fredelig vær, har i engelsk og latinske språk blitt ord som beskriver en fredelig og bekymringsløs sinnstilstand. Metaforen "mørke skyer i horisonten" beskriver noe som truer med å ødelegge denne freden.

Vi kan bryte ned bildet til ulike tegn som sammen utgjør et syntagme: ansiktsuttrykket til mannen på bildet, kroppsspråket, klesdrakten hans, den blå himmelen i bakgrunnen, plasseringa av mannen i høyre del av bildet, utsnittet som viser mannen i halvtotalt perspektiv, og undervinklinga. Alt dette er semiotiske ressurser som sammen uttrykker et innhold, betydninger på et primært nivå (denotasjon) og sekundært nivå (konnotasjon). Hvordan påvirker tegnene hverandre?

Vinklinga gjør at vi ser bare himmelen, ikke andre elementer i omgivelsene. Himmelen forsterker følelsene i ansiktsuttrykket, og posituren gir et inntrykk av suksess og triumf, noe som kan si oss noe om hvorfor mannen er glad. Himmelen og kroppsspråket gir også en følelse av frihet. Det er ingen elementer i omgivelsene som forstyrrer eller sperrer for bevegelsene hans. De hverdagslige aspektene ved livet som tynger oss ned, som ansvar, jobb, skole, er ikke til stede. Det at han strekker armene i været, kan sammen med den blå himmelen gi konnotasjoner til å fly, som igjen er et bilde på frihet.

Hvilke andre tegn er forbundet med tegnene i syntagmet, helheten, og kunne erstattet dem? Hvilken betydning får det at akkurat dette tegnet er brukt? Hvilke forskjeller i betydning er det mellom et tegn som er brukt, og andre tegn som kunne erstattet det?

Den blå himmelen i bakgrunnen kunne vært erstattet med en nattehimmel eller en himmel full av stormskyer. Hva betyr posituren med armene over hodet? Den kunne vært erstattet med en positur der armene henger rett ned.

Konnotasjoner er en effektiv måte å formidle et budskap på uten å måtte bli konfrontert med innholdet. Det er lett å si "det var ikke det jeg mente, jeg sa bare ..." og så peke mot denotasjonen til meldinga. Derfor må du også se på meldinga i et maktperspektiv og spørre om den kan knyttes til bestemte ideologier eller diskurser. Kan meldinga bidra til å forsterke og spre det litteraturviteren Roland Barthes kalte massekulturens myter?

Bildet i eksempelet vårt virker jo som et ganske uskyldig, litt generisk illustrasjonsbilde uten noen veldig kontroversielle trekk. Men hva med konnotasjonene til lykke og glede? Kan vi koble dette til bestemte diskurser eller ideologier?

Makt, diskurs, ideologi

Diskurser er bestemte måter å framstille virkeligheten på. Det finnes alltid andre perspektiver, men diskurser kan ofte fortrenge andre perspektiver, slik at det virker som denne ene måten å se ting på er naturlig, en selvfølge. Så når vi tenker på framstillinga som "normal" eller "nøytral", er det alltid lurt å spørre seg: Hvilke andre perspektiver finnes det?

Hvilke andre motiver kunne vært brukt til å illustrere begrepet lykke, og hvorfor har de ikke blitt brukt? Her kan det være nyttig å se etter motsetninger til motivet eller tegnene som har blitt valgt. Personen på bildet står alene, så en motsetning til dette ville vært at han stod omringet av andre mennesker. En mulig tolkning er at denne representasjonen av lykke er koblet til den kulturelle dimensjonen individualisme, en jeg-kultur der den enkeltes frihet står i sentrum. Norge er et av mange vestlige land som scorer høyt på dimensjonen i Hofstedes modell for kulturelle dimensjoner. På motsatt side av har vi kollektivisme, en vi-kultur der fellesskapet er viktigere enn den enkelte.

Individualismen er også sterkt til stede i massekulturen, der drømmen om suksess og rikdom blir brukt til å selge inn produkter og tjenester. Posituren på bildet kobler lykkefølelsen til suksess og frihet, noe som passer med dette bestemte synet på lykke. Bildet kan altså være med på å spre og forsterke massekulturens myte om hva lykke er.

Hall, S. & Morley, D. (2019). Essential essays Volume 1, Foundations of cultural studies. Duke University Press Books.

Lending, M. (2002). Innledning. I Barthes, R., Mytologier. De norske Bokklubbene.

Serene. (u.å.). I Online Etymology Dictionary. https://www.etymonline.com/word/serene