Del 1: "Koronahverdagen"
Hvordan er/var det å leve under koronapandemien?
- Tre stikkord: Hvilke følelser forbinder med tiden under koronapandemien?
- Tre stikkord: Hva har du savna mest under koronapandemien?
- Hva tror du er/var myndighetenes største utfordringer under koronapandemien?
- Del og sammenlign a) og b) i grupper. Hvor enige er dere?
Del 2: To retoriske tekster
Se filmen Sammen kan vi stoppe smitten. Takk for at du bidrar! fra Folkehelseinstituttet på YouTube.
Se filmen DNB - Er du klar når verden åpner igjen? fra DNB på YouTube.
Del 3: Den retoriske situasjonen
Hva menes med den retoriske situasjonen?
1) Påtrengende problem
Det påtrengende problemet er et problem, et hinder, et behov som kan løses ved hjelp av retorikk. Den som ønsker å løse problemet – kalt avsenderen, former en tekst – kalt den retoriske teksten.
2) Retorisk publikum
Formålet med en retorisk tekst er å overbevise publikum til å handle. Det retoriske publikummet blir da den eller de som det teoretisk sett er mulig å overbevise ved hjelp av retorikk, og som kan løse det påtrengende problemet.
3) Tvingende omstendigheter
Tvingende om stendigheter er forhold i konteksten som styrer hva avsenderen kan si, hvordan hen kan si det, og hvordan hen kan oppføre seg. Det kan være forhold ved personene i situasjonen, situasjonen i seg selv eller kulturen.
- Hva kan være det påtrengende problemet i hver av filmene – altså det som fikk dem til å lage filmene?
- Hva tror du er formålet med hver av filmene, og hvorfor?
- Hvordan kan kunnskap om avsenderne hjelpe oss å vurdere hva som er det påtrengende problemet og formålet med de to filmene?
- Hvem er det retoriske publikummet til hver av de to filmene?
- Hva er de tvingende omstendighetene rundt hver av filmene?
Tips til oppgavene
Formålet med en retorisk tekst er gjerne å løse det påtrengende problemet.
Det retoriske publikummet er de som kan la seg overbevise, og som kan bidra til å løse det påtrengende problemet. Det kan være flere publikum, men ofte er teksten tiltenkt noen mer enn andre.
Tvingende omstendigheter: Hvilke forventninger har vi til avsenderen? Er det noe avsender MÅ si eller IKKE BØR eller KAN si? Er det noe som potensielt kan hindre avsender i å nå målet – i kulturen, situasjonen eller mediet?
Del 4: Appellformer
Finn ut hva avsenderen av hver av de to filmene satser mest på:
- å bygge opp troverdigheten sin (etos)
- å appellere til følelsene (patos)
- å gi saksinformasjon og komme med gode, fornuftige argumenter (logos)
Grunngi svaret ditt.
- En viktig patosfunksjon er å motivere til handling. Motiverer begge filmene til handling? I så fall – hvordan?
- Hva er hovedargument eller hovedresonnement i hver av de to filmene? Og er det åpent, altså direkte formulert i filmen, eller er det skjult, altså at det kommer til uttrykk mellom linjene?
- Nedenfor finner du ei liste med eksempler på ulike følelser. Velg en eller to følelser som du mener hver av de to filmene skaper eller spiller på. Forklar hvordan de gjør det.
Del 5: Virkemidler
Noen eksempler på virkemidler:
- valg av scener
- valg av miljø
- tempo
- komposisjon/rekkefølge
- bruk av fortellerstemme
- fargebruk
- humor
- symbolikk
- språklige bilder ( metafor, besjeling, simile, kontrast, personifikasjon)
- Hvordan bruker hver av de to filmene virkemidler for å bygge troverdighet, vekke følelser, eller informere og/eller begrunne?
- Pek ut det virkemiddelet du syns er viktigst i hver av de to filmene og forklar hvorfor.
- Helsedirektoratets film har ikke musikk. Hvilken retorisk effekt kan det ha?
Hvilken retorisk effekt kan musikken ha i DNBs film?
Del 6: Vurdering av retorikken
- Hvordan utnytter DNB det rette øyeblikket, altså kairos, i reklamefilmen sin?
- Spiller noen av filmene på de følelsene eller behovene du og andre i klassen kjente på under koronapandemien?
- Lykkes DNB med retorikken? Vurder filmens form og innhold i lys av situasjon, avsender, publikum og formål.
- Lykkes Helsedirektoratet med retorikken? Vurder filmens form og innhold i lys av situasjon, avsender, publikum og formål.
Del 7: Sammenligning
Bruk det du har kommet fram til i analyseoppgavene ovenfor. Gjør en retorisk sammenligning av de to filmene med vekt på forholdet mellom form, innhold, formål og situasjon. Sammenligninga skal ende i et skriftlig eller muntlig produkt.
Du kan bygge opp sammenligninga rundt følgende struktur:
- innledning
- sammenligning av de to retoriske situasjonene
- analyse av hovedtrekkene ved retorikken (argumentasjon og virkemidler) i de to filmene
- sammenligning av retorikken i de to filmene
- vurdering av hvor godt de forskjellige filmene lykkes med å tilpasse retorikken til situasjonen
- oppsummering og konklusjon