Journalister er profesjonelle håndverkere når det gjelder å skaffe informasjon fra muntlige kilder. Informasjonsmedarbeidere bruker også gjerne journalistiske arbeidsmåter i sitt arbeid. I research-fasen til produksjon av reklamefilm, i TV-underholdning eller i radioreportasjer er en journalistisk tilnærming til det å hente inn informasjon nyttig. Hvis du som elev skal snakke med eksperter for å få inn informasjon til en fagoppgave, kan det være nyttig å kunne noe om intervju av muntlige kilder.
Hvordan kan du sikre deg at innhenting av informasjon blir vellykket? En journalist tenker seg gjerne arbeidet med å skaffe informasjon fra en muntlig kilde som en tredelt prosess:
- før intervjuet
- under intervjuet
- etter intervjuet
Før intervjuet
Tenk gjennom hvilken informasjon du trenger
Ha klart for deg hvilken informasjon du er ute etter, hva som er formålet for bruk av informasjonen, og hvordan du rent faktisk har tenkt å bruke den.
Hva slags informasjon er du ute etter?
- fakta om en hendelse eller personer
- fakta om en sak eller et tema
- personlige meninger
- personlige historier eller erfaringer
Hva skal du bruke informasjonen til?
- en kommunal nettside for f.eks. innvandrere
- en nyhetssak med tekst og video til den lokale nettavisa
- markedsføring på flere flater av f.eks. en treningsapp
- en kortfilm som f.eks. kan handle om et selvmordsforsøk
- en muntlig skoleframføring
Hvordan skal du bruke informasjonen i produksjonen?
- som skriftlige sitater eller oppsummeringer
- som video og lydklipp
- som bakgrunnsinformasjon for å utvikle en idé
- som bakgrunnsinformasjon for å treffe målgruppa
- som informasjon i en voice-over eller en blokk
Velg kilde
Hvordan finne riktig person å snakke med?
- Søk på nett.
- Spør folk og få anbefalinger videre.
- Bruk læreren din.
Hvordan vudere kilden du skal snakke med?
Bruk TONE som hjelp til å vurdere kilden. Ved å stille spørsmål ved
- troverdighet
- objektivitet
- nøyaktighet
- egnethet
finner du ut om kilden din vil gi deg informasjonen du trenger for det formålet du har tenkt.
Ring!
De beste intervjuene får du ved å møte personen ansikt til ansikt. Folk åpner seg lettere i møte med andre, og du får mulighet til å tolke ansiktsuttrykk og kroppsspråk hos den du intervjuer.
Til tross for alle mulighetene vi har i dag til å kontakte folk via e-post, tekstmeldinger og sosiale medier, vil det ofte lønne seg å ringe til den du vil intervjue. Da er kontakten etablert, og du kan bruke noen minutter på å presentere deg høflig og ordentlig. Sørg for at du forteller vedkommende ditt fulle navn og hvilken skole du går på, før du avtaler tid og sted for intervjuet. Husk å takke for at vedkommende vil møte deg!
Avklar forventninger
Når du har fått kontakt med den du vil intervjue, må du fortelle hvorfor du ringer. Det er god skikk å forklare hensikten med intervjuet. Det er også lurt å avtale om du kan få ta kontakt senere for utfyllingsspørsmål eller sjekk av sitater.
Er det snakk om å publisere personlig informasjon fra kilden, kan det være lurt å avtale at kilden får gå gjennom tekst og/eller opptak og gi beskjed om informasjon er framstilt skeivt. Det er særlig relevant innen journalistisk arbeid.
Lag plan for intervjuet
Før intervjuet finner sted, er gode forberedelser viktig. Finn ut mest mulig om den du skal møte! Gjør søk på nettet, i sosiale medier og kontakt om nødvendig mennesker som kjenner vedkommende. Jo mer du vet om person, sak og tema på forhånd, jo bedre spørsmål kan du stille. Lag en plan for intervjuet, og still åpne spørsmål.
Under intervjuet
Presenter deg
Når vi møter en person for første gang, er det viktig å gi et godt førsteinntrykk. Du bør både se presentabel ut og være høflig mot kilden din. Innledningsvis i intervjuet kan du kort presentere deg og gjenta premissene for intervjuet. Du bør svare grundig på kildens eventuelle spørsmål og forsøke å skape et privat rom der dere kan snakke uten forstyrrelser.
Følg opp – hold fokus
Nå glir samtalen over i et intervju, og du skal ikke svare på flere spørsmål. Nå er det din tur til å spørre om det du har forberedt. Ti stille og la kilden snakke. En feil mange gjør, er at de glemmer å lytte til det personen foran dem har å si. Dermed går de glipp av muligheten til å stille gode, relevante oppfølgingsspørsmål.
Bruk av oppfølgingsspørsmål bidrar til at du kan få informasjon underveis i intervjuet, som du ikke hadde tenkt over på forhånd. Det er lurt å ikke bryte av, og la kilden snakke ferdig, og heller notere ned oppfølgingsspørsmålene.
Unngå å havne i den fella at du ikke får med deg viktig informasjon, husk å høre ordentlig etter når noen snakker. Sørg for at du har fullt fokus på kilden din, og vis det gjennom et tydelig kroppsspråk. Ikke la deg lure til å snakke om deg selv. Det er intervjuobjektet som er i sentrum, ikke du.
Avrunding
Når du har fått svar på spørsmålene dine, kan det være lurt å bruke de siste minuttene til å forsikre deg om at du har forstått ting riktig. Hvis noen utsagn er uklare, si fra nå. Du kan også spørre om lov til å ringe hvis du trenger ytterligere sitater.
Husk å takke pent for at vedkommende tok seg tid til å møte deg.
Etter intervjuet
Sjekk av fakta og sitater
Sjekk fakta og sitater en siste gang før du bruker informasjonen eller publiserer det ferdige resultatet. Du kan ringe opp kilden din og lese opp sitater og komme med oppfølgingsspørsmål. Du kan også lese opp større deler av intervjuet eller det publiseringsklare medieuttrykket til kilden. Du kan sjekke informasjonen opp mot andre muntlige kilder, eller også gjøre søk på nett.