Yrkestransportloven blir utfylt av yrkestransportforskriften, som går mer i detalj om løyvebestemmelsene.
Løyvebestemmelsene regulerer tilgangen til markedet, altså godstransportmarkedet og/eller persontransportmarkedet. Transportbedriften må altså ha et løyve fra myndighetene for å drive transport. Løyvet blir da som en "billett" inn i bransjen. For å få denne "billetten" må bedriften oppfylle en del krav i fra myndighetene.
En person hos selskapet må stå som ansvarlig løyvetaker. Det må være daglig leder eller en person som har en funksjon som transportleder. Det er denne personen som må fylle kravet til for eksempel faglig kompetanse.
Generelle vilkår for å kunne få løyve:
Du må drive en fast og varig virksomhet i Norge.
Du må ha god vandel.
Du må ha tilfredsstillende økonomisk evne.
Du må ha tilstrekkelig faglig kompetanse.
Løyvetyper
Vi skiller gjerne mellom løyver for gods- og persontransport, og det er også forskjell på persontransport i og utenfor rute (turbuss).
Noen løyver, som godsløyve, gir rett til å utføre transport, mens andre, som ruteløyve for buss, gir rett og plikt til å utføre transporten. For eksempel kan du fritt takke ja eller nei til et godsoppdrag med lastebil, mens du må kjøre en offentlig bussrute som du har fått tildelt løyve på, og som har publiserte rutetider.
Løyve for godstransport
Dette gjelder godstransport med motorvogn eller vogntog over 3 500 kg. Denne typen løyve blir også kalt for fellesskapstillatelse og gjelder innenfor EU-/EØS-området. Tidligere fantes det et nasjonalt løyve innenlands, og dersom du skulle ut av Norge og inn i EU/EØS, måtte du ha en fellesskapstillatelse i tillegg. I dag har vi valgt å gjøre om dette slik at fellesskapstillatelsen også gjelder som nasjonalt løyve. Du trenger med andre ord kun én fellesskapstillatelse (løyve) både i og utenfor Norge.
Løyve for persontransport utenfor rute (turbuss)
Dette er løyve for turbil/turbuss, og det er også en fellesskapstillatelse og bygger på samme prinsipp som godstransportløyve. Det er Statens vegvesen som er løyvemyndighet for fellesskapstillatelser i Norge. Se egen artikkel om fellesskapstillatelse.
Løyve for persontransport i rute (rutebuss)
For å kjøre bussruter må du ha ruteløyve for de rutene du opererer. Ruteløyver er behovsprøvd på ruter under 80 km. For å få ruteløyve må du først ha turvognløyve. Ruteløyve gir rett og plikt til å drive den transporten løyvet gjelder. Altså må alle avganger som er annonsert, kjøres.
Persontransport blir definert som rutetransport dersom den
er regelmessig
går på et bestemt trafikksamband
er åpen for alle
har stoppesteder som er fastsatt på forhånd
Det er den aktuelle fylkeskommunen der søkeren hører hjemme, som er løyvemyndigheten, og som søknaden om løyve må sendes til. Dette gjelder også hvis ruten er fylkesoverskridende, men også går igjennom hjemfylket, for eksempel en ekspressbussrute.
Om ruten i sin helhet går i et annet fylke, sendes søknaden til fylkeskommunen der rutestrekningen ligger. I en søknad om ruteløyve må du legge ved forslag til ruteplan og takstregulativ (billettpriser).
Tildeling av ruteløyve ved konkurranse
I praksis blir i dag det meste av lokal offentlig rutetransport, som skoleskyss, lagt ut på anbud fra fylkeskommunene. Det betyr at busselskapene må levere inn tilbud på å få kjøre alle ruter i et spesifikt område over en viss tidsperiode på noen år.
Det selskapet som "vinner" anbudet, er da det selskapet som får tildelt løyve i det området som anbudet gjelder, og de må oppfylle kravene som kreves. Det stilles blant annet krav om tariffavtale for sjåførene ved tildeling av løyver gjennom anbudskonkurranser.
Ved alle typer løyvepliktig persontransport må du ha med gyldige løyvedokumenter i kjøretøyet og kunne framlegge dem for kontroll. Statens vegvesen utfører kontroll langs vei, både av turvogn og ruteløyver.
Løyve for persontransport utenfor rute (drosjeløyve)
Drosjeløyve gjelder for persontransport mot vederlag (betaling) utenfor rute, og med kjøretøy registrert for opptil 9 personer inkludert føreren. Det er altså det største antallet seter i bilen du kan kjøre på førerkort klasse B.
Det kom store endringer i løyvebestemmelsene for drosje i 2020. Tidligere var det behovsprøvd med drosjeløyver og fastsatt et visst antall løyver på hvert sted, men dette er nå fjernet. Den som ønsker å søke om løyve, og oppfyller kravene, kan søke om så mange løyver hen vil. Det er ingen driveplikt lenger. Man kan i utgangspunktet operere med "åpningstider" for drosjekjøring.
Tidligere var løyvene også delt inn i distrikt, der drosjene måtte "holde" seg i sitt distrikt. Dette er også fjernet, og man kan i utgangspunktet ta oppdrag i hele Norge.
Det finnes imidlertid noen unntak, da fylkeskommunene kan gi enerett i noen kommuner eller områder. Dette kan bli gitt på steder der det viser seg at markedet selv ikke kan gi et godt nok tilbud, og er gjerne på mindre steder og i kommuner med lavere folketall. Det selskapet som eventuelt får enerett i en kommune, blir da beskyttet mot konkurranse ved at andre drosjer ikke kan ta oppdrag i de aktuelle områdene. Fylkeskommunene bestemmer om og hvor det skal være enerett, og lyser disse ut på anbud.
Det er krav til bilen som skal brukes som taxi: den skal blant annet være registrert som drosje og ha taksameter. Bilen skal være merket utvendig med løyvenummer. Skilt på taket er ikke påbudt, men det er vanligst. Da skal det ha påskrift TAXI og løyvenummer. For å kunne kjøre i kollektivfelt er det påbudt med taklampe.
Kilder
Yrkestransportlova. (2002). Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (LOV-2002-06-21-45). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-21-45
Yrkestransportforskriften. (2003). Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (FOR-2003-03-26-401). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-03-26-401