Fagartikkel

Subjekt og verbal

Subjekt og verbal er de to viktigste setningsledda. Nesten alle norske setninger inneholder subjekt og verbal. Lær hvordan du finner når du analyserer setninger.

Hvem gjør noe?

Subjekt

Subjektet i en setning er som regel den som gjør noe. Ganske ofte er subjektet et substantiv: "Bjørnen sover." Men det kan også være et pronomen: "Den sover."

Subjektfrase

Et setningsledd kan bestå av flere ord, og da kaller vi det for en frase. Klarer du å finne ut hva som er subjektet i setninga under?

Den kjekke naboen og den nye kjæresten hans spaserte i parken.

Svaret er at frasen "den kjekke naboen og den nye kjæresten hans" er subjektet.

Hvordan kan du finne ut hvilke ord som hører til subjektfrasen? Et godt tips: Sett inn et pronomen som subjekt i setninga. Alle orda som pronomenet erstatter, er del av subjektfrasen:

Den kjekke naboen og den nye kjæresten hans spaserte i parken.
De spaserte i parken.

Mer om subjektet

I definisjonen over skriver vi at subjektet i ei setning er den som gjør noe. Dette er ei forenkling, for det er jo ikke alltid subjektet i ei setning handler aktivt. Se for eksempel på disse setningene:

Anna fikk gaven.
Petter mottok medaljen.
Bilen ble parkert.
Det regner.
Å danse er gøy.

I setningene a) og b) er Anna" og "Petter" subjekt, men de handler ikke, de mottar noe fra noen andre. Enkelte verb uttrykker ikke noen aktiv handling. I setninger med verba å få og å motta er det mottakeren som er subjekt i setninga.

Setning c) er ei såkalt passivsetning. Den tilsvarende aktivsetninga er "hun parkerte bilen". Passiv form av verbet bruker vi ofte når den som utfører handlinga er ukjent eller uviktig. I eksemplet vårt er det bilen og det som skjer med den, som står i fokus, ikke personen som kjører.

Vi danner passiv ved å snu om på aktiv-setninga: Objektet fra aktiv-setninga blir til subjektet i passiv-setninga. Subjektet fra aktiv-setninga blir ofte sløyfa helt, slik som i eksemplet vårt.

I setning d) er pronomenet det subjekt. Men det viser ikke til noen eller noe som handler aktivt, ordet bare fyller plassen til subjektet. Det er nemlig en grunnregel i det norske språket at alle setninger må ha et subjekt. Vi kaller det for formelt subjekt når pronomenet ikke viser til noen eller noe.

I setning e) er subjektet faktisk en infinitiv, å danse. Verbalet er er. Subjektspørsmålet er: Hva er gøy? Og svaret er: å danse. Vi kan erstatte å danse med pronomenet det: Det er gøy.

Hva er handlinga?

Verbal

Verbalet er setningsleddet som uttrykker hva som skjer: "Jenta hopper fra stupetårnet." Når du analyserer setninger, bør du alltid finne verbalet først. Har du identifisert verbalet, er det enklere å stille det riktige spørsmålet for å finne subjektet. Se for eksempel på denne setninga:

Petter ga Anna ei bok.

Begynn setningsanalysen din med å spørre:

Hva er det som skjer? Hvor er verbet i setninga?

I eksempelsetninga er det som skjer at noen ga noe. Ga er altså verbalet. Neste steg er å finne subjektet. Da spør du slik:

Hvem er det som utfører handlinga? I dette tilfellet: Hvem var det som ga?

Da vil du lett finne ut at det er Petter som utfører handlinga: Det var han som ga noe. Petter er subjektet i setninga.