Eufemisme
En eufemisme er et uttrykk som "pakker inn" noe som ville blitt oppfatta som skremmende, uhøflig eller støtende hvis vi hadde uttrykt oss direkte. Vi bruker for eksempel ofte eufemismer når vi snakker om temaer som død, krig, sykdom, kroppsfunksjoner og sex.
Eksempler
- sovne inn, gå bort
- sivile tap, kirurgisk bombing
- late vannet, ha avføring
Men eufemismer kan også helt enkelt være humoristiske. "Her kommer jo våre håpefulle!" kan foreldre si og mene barna sine. Og "min bedre halvdel" er et ofte brukt uttrykk for ektefelle.
Hvor kommer ordet eufemisme fra?
Ordet eufemisme er henta fra gresk (eu = god, feme = tale). Ordet uttales med trykk på den nest siste stavelsen (eufemisme). Grekerne trodde at det ville bringe ulykke å nevne navnet på gudene, derfor brukte de respektfulle omskrivninger i stedet, og disse omskrivningene ble kalt eufemismer. Havguden Poseidon blei for eksempel kalt "jordrysteren". Også de norrøne gudene hadde slike respektfulle tilnavn.
Dysfemisme
En dysfemisme er det motsatte av en eufemisme. Her bruker vi ord som har nedsettende betydning. Akkurat som eufemismer kan også dysfemismer noen ganger være humoristiske.
Eksempler
- Ordet kæbe brukes i betydninga "jente, hore" av en del ungdommer i Oslo. Ordet er henta fra berbisk og betyr opprinnelig "hore".
- Ordet neger blir i dag allment oppfatta som en dysfemisme, og vi unngår å bruke det.
- En annen dysfemisme er ordet potet, brukt om en lyshuda person.
Dysfemismer kan bli eufemismer – og omvendt
Ord kan forandre betydning, både i positiv og i negativ retning. Mange vil nok være uenige i at kæbe (fortsatt) er en dysfemisme, selv om den opprinnelige betydninga av ordet helt klart er "hore". (Kanskje er det helst de som blir omtalt som kæber, som bør ha siste ordet i denne saken?)
Det unevnelige stedet
Toalett er et eksempel på et ord som har gått veien fra "fint" til "normalt" i Norge, og videre til "ikke fint" i USA. Ordet er opprinnelig fransk og var en gang en eufemisme for et visst sted (hvilket også er en eufemisme). I dagens norsk har toalett blitt et "normalord" på linje med do.
Men do på si side var ikke noe særlig pent uttrykk for femti år siden. Da skulle det hete Jeg må på doss. Hva doss betyr? Akkurat det samme som do, men ved å forvanske ordet fikk man nevnt tingen uten å si ordet do likevel. (Den gangen var det heller ikke pent å si rumpe, og man brukte samme forvanskingsstrategi og kalte kroppsdelen for stump eller pomp.)
Og så var det amerikanerne, som ikke lenger er fornøyde med toilet room. De syns restroom er mer passende nå til dags. Snart slutter de kanskje helt å urinere eller produsere avføring?
