Menneskets største oppfinnelse - Norsk (SF vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Menneskets største oppfinnelse

Språket gjør menneskeslekten unik. I steinalderen var det avanserte språket en forutsetning for å lykkes. Vi kunne jakte i flokk ved å gi hverandre presise beskjeder. Slik kunne vi overliste dyr som var mye større og sterkere enn oss. I dag finnes det over 6000 ulike språk i verden.

"Språket er tankens kropp" – Friedrich Hegel

Språkets opprinnelse

Å si at språk er en oppfinnelse er upresist. For akkurat hvor, når og hvorfor språket oppstod, er en ukjent gåte. Noen forskere mener at ulike språk oppstod på forskjellige tider ulike steder i verden. Andre mener at språket oppstod bare én gang – i menneskets vugge: Afrika.

Babels tårn

At mennesket har undret seg over språket og dets utvikling i lang tid, viser historien om Babels tårn fra Bibelen. Ifølge denne fortellingen fra første Mosebok, snakket menneskeheten ett språk etter syndfloden . Men årsaken til at vi fikk ulike språk, var at menneskene bestemte seg for å bygge et tårn som skulle nå helt opp til himmelen. Gud satte lite pris på dette overmotet og skapte forskjellige språk for å splitte menneskeheten.

Språk i verden i dag

Språkforskere regner med at det finnes mellom 6000–7500 språk i verden. Antallet varierer, da skillet mellom dialekt og språk ikke alltid er like tydelig. Men visste du at flere språk er en utrydningstruet art? I verste fall kan så mye som halvparten av dagens språk dø ut innen 100 år. Hva tror du vil skje med norsk om 100 år?

Tårnet i Babel

Det finnes flere forklaringer på hvor språk kommer fra. I Bibelen finnes fortellingen om «Tårnet i Babel», som er interessant fra et språkperspektiv: "Hele verden hadde ett språk og samme tungemål. Da folk brøt opp fra øst, fant de en bred dal i Sinear-landet og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. «Kom,» sa de, «la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen og skape oss et navn, så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»

Da steg Herren ned for å se på byen og tårnet som menneskene bygde. Herren sa: «Se, de er ett folk, og samme språk har de alle. Dette er det første de tar seg fore. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så finner på å gjøre. La oss stige ned og forvirre deres språk, så den ene ikke skjønner hva den andre sier!»

Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen. Derfor kalte de den Babel. For der forvirret Herren all verdens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden" (1. Mosebok, kap. 11, 1–9).

Ulike språkfamilier

Indoeuropeisk, uralsk, altaisk, tsjuktsji-kamtsjatkansk, dravidisk. Alt dette er navnet på språkfamilier. Alle verdens godt over 6000 språk deles inn i ulike språkfamilier. Språkforskere har sett på likheter og forskjeller i verdens språk og funnet ut hvilke som har felles opphav. Det er kanskje ingen overraskelse at norsk, svensk og dansk er nært beslektet, men visste du at norsk også er i familie med indisk?

Den indoeuropeiske språkfamilien

Det norske språket hører til den germanske grenen av den indoeuropeiske språkfamilien. Språkforskerne mener at språkene i denne språkfamilien har utviklet seg fra et felles indoeuropeisk grunnspråk. Det finnes flere teorier om når og hvor det indoeuropeiske urspråket ble talt. Mange mener at de opphavlige indoeuropeerne bodde i et steppeområde nord og øst for Svartehavet minst 3 500 år f.Kr.

Vi har ingen skriftlige kilder som viser hvordan dette indoeuropeiske språket så ut, men språkforskerne har prøvd å rekonstruere det ved å undersøke og sammenligne både levende og døde enkeltspråk i språkfamilien.

Dersom du klikker på språktreet nedenfor, kan du se og lytte til andre språk enn norsk som hører til den germanske grenen av indoeuropeisk:

Skrevet av Åsa Abusland og Marion Federl.
Sist faglig oppdatert 13.08.2019