Felles løsning eller kamp for å vinne?
I en diskusjon er det viktig at du lytter og tar inn over deg motstanderens argumenter for å utvikle dine egne tanker om saken. Kanskje dere til og med kan komme fram til ei felles løsning på et problem gjennom å diskutere?
Alle som har sett på TV, vet at debatter i media sjelden er så fredelige og harmoniske som det vi beskriver her. I politiske debatter er målet ofte å vinne velgerens støtte. Da kan det være fristende å ty til argumenter som ødelegger for motparten, sånn at du står igjen som vinneren. Stråmannargumentasjon er ett av mange slike argumentasjonsknep.
Hva er en stråmann?
Kort forklart er stråmannsargumentasjon å forvrenge motstanderens argumenter på en sånn måte at du lett kan vinne diskusjonen. Det kan du gjøre ved å overdrive, forenkle, sette på spissen eller til og med finne opp argumenter på vegne av meningsmotstandere.
Du diskuterer da mot argumenter du selv har laga, altså mot en stråmann i stedet for mot diskusjonspartneren din.
Et eksempel
La oss si at du i en diskusjon sier at du er imot at butikker plasserer godterier ved kassa, fordi det er lettere at vi gir etter for fristelser.
Diskusjonspartneren din svarer:
– Skal det ikke være lov å kose seg litt heller, nå da?
Her har diskusjonspartneren din laga en stråmann, ved å argumentere mot sin egen forvrengte versjon av ditt argument:
– Du er imot at folk spiser godterier, fordi du er imot at de koser seg.
Mens ditt opprinnelige argument var et helt annet:
– Jeg er imot at butikkene plasserer godterier ved kassa, fordi det fører til at vi spiser mer usunn mat.
To eksempler fra samme debatt
En måte å forvrenge motstandernes argumenter på er ved å forenkle dem, eller ved å sette dem på spissen. Vi skal se på hvordan begge sider i en debatt om oljeutvinning gjør dette. Uenigheta mellom Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet) og Arild Hermstad (Miljøpartiet De Grønne) blir gjengitt i denne NRK-artikkelen: Frp om klimapolitikere: – Sosialistiske formyndere
Først forvrenger Sylvi Listhaug standpunktet i politikken til MDG ved å karakterisere miljøpartiets program på denne måten:
Men er det en ting vi i Norge ikke skal gjøre, så er det å skamme oss over hvor fantastisk godt vi har det. Det er bygget opp gjennom generasjoner. Alt det ønsker MDG å rive ned, sier Listhaug til NRK.
Her legger hun fram at MDG
- mener at nordmenn skal skamme seg over hvor godt de har det
- vil rive ned alt den norske velferda er bygd på
Sett på denne måten, er det ikke vanskelig å argumentere mot MDG sin politikk.
I den samme diskusjonen ser vi også at Hermstad fra MDG setter Listhaugs utspill på spissen og bruker ordet "konspirasjonsteori" for å beskrive kritikken derfra. Hermstad sitt argument blir gjengitt slik i NRK-artikkelen:
Han er himmelfallen over det han mener er en konspirasjonsteori fra FrP-ledelsens side om at Parisavtalen som ble signert av verdens ledere i 2015 i realiteten også er iscenesatt av marxister for å innføre sosialisme.
Konspirasjonsteorier er som kjent ikke til å stole på, og motstanderens kritikk er dermed veldig enkel å avfeie. Konspirasjonsteorien som omtales her, er absolutt i omløp, men så lenge Listhaug ikke refererer direkte til den i debatten, er det ikke konstruktivt å antyde at hun er en tilhenger av teorien.
Her er det lett å tenke seg at det hadde blitt en bedre diskusjon om begge partene hadde møtt kritikken fra den andre med motargumenter som var saklige og redelige.
Noen mener at ...
I en diskusjon om lekser kan du argumentere slik:
– Noen lærere mener visst at vi unge ikke har nok å fylle fritida vår med. Som ungdom selv vet jeg at dette ikke er sant. Vi har fullt program både dag og natt, og vi trenger å kunne koble av.
De fleste er enige i at ungdom er travle og trenger å koble av, så her vil du nok vinne diskusjonen. Men hvor har du det fra at noen lærere mener at ungdom ikke har nok å fylle fritida med? Hvis du ikke kan peke på en konkret uttalelse fra lærere, har du konstruert et stråmannsargument.
Hvordan kan vi unngå stråmenn i diskusjoner?
Gjengi argumentene til motparten på en måte som ligner mest mulig på hvordan de selv la dem fram. Sjekk gjerne at du har forstått dem rett:
– Slik jeg forstår deg, sier du altså at ....
Hvis noen vrenger på dine ord i en diskusjon, vet du nå at dette heter stråmannsargumentasjon, sånn at du kan gjøre dem oppmerksomme på at det er det de driver med.
Kilder:
Antonsen, P., & Hjortland, O. (2017, 27. desember). Erna Solberg om SSB-konflikten. Henta fra Logikksjekk.no: https://www.logikksjekk.no/2017/11/25/erna-solberg-om-ssb-konflikten/
Ramnefjell, G. (2019, 9. mai). La den dumme stråmannen ligge. Dagbladet. Henta fra https://www.dagbladet.no/kultur/la-den-dumme-stramannen-ligge/71056875
Sølhusvik, L. (2019, 16. august). Frp om klimapolitikere: – Sosialistiske formyndere. NRK. Henta fra https://www.nrk.no/norge/frp-om-klimapolitikere_-_-sosialistiske-formyndere-1.14661449
Wu, J. (u.d.). Fallacies: Straw Man Fallacy. Henta 22. mai 2020 fra Khan Academy: https://www.khanacademy.org/partner-content/wi-phi/wiphi-critical-thinking/wiphi-fallacies/v/straw-man-fallacy