Hopp til innhold
Oppgave

Retorikk til forsvar for gutta

Hvordan prøver et leserinnlegg å overbevise oss om at vi må ta bedre vare på det som kalles "det sterke kjønn"?

Her skal du øve deg på å gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i et leserinnlegg. Leserinnlegget tar utgangspunkt i NRK-dokumentaren Kjønnskampen. Det er en fordel om du har sett denne først.

Del 1. Hovedsyn

I mai 2019 sendte femtenåringen Oskar Macdonald Dunlop inn et leserinnlegg til Aftenpostens debattsider for ungdom, Si ;D. Leserinnlegget ble skrevet etter han hadde sett dokumentaren Kjønnskampen på NRK.

Oscar Macdonald Dunlop: Som ungdomsskoleelev traff kjønnskampen meg hardt.

I denne oppgava skal du veksle mellom å skrive aleine og snakke i grupper.

  1. Les leserinnlegget og formuler skriftlig, på tre–fem linjer, det du mener er hovedsynet i leserinnlegget.
  2. Diskuter med andre i grupper: Har dere forstått Dunlop noenlunde likt?

Del 2. Den retoriske situasjonen

Tekster oppstår ikke i et vakuum. Det er svært viktig å se på konteksten til dette leserinnlegget.

  1. Skriv ned: Hvorfor har avsenderen skrevet denne teksten? Hva vil han overbevise oss om? Hvem er målgruppa? Hvorfor skrev han denne teksten akkurat på det tidspunktet han gjorde?
  2. Diskuter spørsmålene over i gruppene.

Del 3. Innledende etos

Vurder avsenderens innledende etos.

Innledende etos er det forhåndsinntrykket vi har av den som har skrevet teksten før vi har lest den. For eksempel vil en rørlegger ha bedre innledende etos enn en skoleforsker om saken gjelder hva vi skal gjøre med rør i gamle hus. Og en helt ukjent person vil ofte ha svakere innledende etos enn en vi vet er ekspert på et emne.

Drøft i grupper:

Hvordan mener dere at Dunlops innledende etos er? Er det argumenter som taler for både sterk og svak innledende etos?

Tenk over

Dunlop er en ukjent femtenåring. Men husk at dere alltid må se hva saken handler om når dere skal vurdere etos. Er det noe ved Dunlops alder og kjønn som styrker hans innledende etos?

Del 4. Språkfunksjoner

Vi vil alltid oppnå noe med det vi sier eller skriver. Og i et leserinnlegg er som oftest målet å overbevise mottakeren om en sak. For å overbevise skriftlig har avsenderen bare verbaltekst som middel.

Vi sier at avsenderen kan overbevise på tre ulike måter:

  • Ved å bruke ekspressivt språk. Da vil avsender fortelle om sine følelser og holdninger for å påvirke: "Jeg blir utrolig skuffa om du forlater meg".
  • Ved å bruke appellativt språk. Avsenderen forsøker å overbevise ved å henvende seg til og påvirke mottakeren. "Vær så snill, du kommer til å angre på det om du forlater meg."
  • Ved å bruke informativt språk. Når avsender prøver å overbevise ved å vise til fakta og være objektiv, sier vi at hen bruker informativt språk.
  1. I Dunlops leserinnlegg er det gode eksempler på alle de tre språkfunksjonene over. Skriv ned minst to eksempler på både ekspressivt, appellativt og informativt språk.
  2. Diskuter i grupper. Har dere funnet like eksempler?
  3. Det aller viktigste er å prøve å forstå hvorfor avsenderen argumenterer som han gjør. Hva er målet? Se for eksempel på de tre sitatene fra teksten under. De er eksempler på tre ulike språkfunksjoner. Hvordan prøver Dunlop å overbevise oss om hovedsynet sitt her?
  • "Som ungdomsskoleelev traff dokumentaren meg hardt. Jeg kjente meg igjen. Dokumentaren gav uttrykk for bekymring jeg har følt mye på. "
  • "Det kommer også frem at selvmordsraten blant menn er høyere enn blant kvinner, at flere gutter dropper ut av skolen enn jenter (...)"
  • "Menns problemer har altfor lenge blitt oversett. Det er på tide å gjøre likestillingsloven likestilt."

Del 5. Retoriske appellformer

Prøver Dunlop å overbevise ved å appellere til følelsene (patos), spille på tillit (etos) eller fornuft (logos)?

Det vanligste er at avsender bruker alle tre appellformene. Det gjør også Dunlop.

  1. Sitt i grupper og se på sitatene dere har funnet i del 4 da dere skulle undersøke språkfunksjonene i innlegget. Vil dere si at disse sitatene appellerer til patos, etos eller logos? Begrunn svaret.

Tips: Hvordan begrunne?

En begrunnelse er aller best når den er konkret. Det er for eksempel bedre å si:

  • "Her prøver han å overbevise ved å spille på samvittigheten vår. Han vil at vi skal få medfølelse med ham, derfor er det patos.

enn:

  • Her spiller han på følelser. Derfor er det patos.

Del 6. Aptum og kairos

Vurder leserinnleggets kairos og aptum.

  1. Når du skal vurdere kairos, må du rett og slett se på "timinga" til avsender. Kairos kan oversettes med “det rette øyeblikket”. Mener dere at Dunlop har valgt det rette øyeblikket for å overbevise leserne? Husk å begrunne svaret deres.
  2. Vurder aptum i teksten.
Hva er aptum?

Begrepet aptum er henta fra latin og betyr “passende, velegna”. Begrepet omfatter mer enn øyeblikket eller situasjonen som noe blir sagt eller skrevet i. At noe er passende, betyr i retorisk sammenheng at det støtter opp under formålet med teksten og bidrar til å overbevise. Teksten må for det første ha en form (oppbygning, ordvalg, argumenter osv.) som passer til emne og formål. I tillegg må talen passe til talerens person, til publikum, til tid, sted og situasjon. Alt må stemme for at talen skal være virkningsfull.

Relatert innhold

Fagstoff
Verdens beste tale?

Her får du ei innføring i hvordan det retoriske geniet Martin Luther King bruker retoriske grep i det som kanskje er den beste talen noensinne.