Hopp til innhold

Oppgave

Kritisk tilnærming til tekster på internett

Et utsagn som skal overbevise deg, oppstår ikke i et vakuum. Hvordan spiller konteksten inn når du skal vurdere argumentasjonen i to innlegg om migrantkrisa på Facebook? Og hvor pålitelig er egentlig tre ulike internettsider?

LK20

Del 1. Fire steg for kritisk tilnærming til tekst

Du kan bruke metoden under når du skal lese tekster kritisk.

  1. Hva vil denne teksten meg? Hva prøver den å overbevise meg om?
  2. Hvem er avsenderen? Har hen interesser eller bakgrunn som er viktig for meg å kjenne til for å forstå konteksten utsagnet er kommet ut i?
  3. Gjenkjenn premissene i utsagnet. Et premiss er et faktum eller en påstand som forfatteren går ut fra at det er enighet om, og som derfor ikke trenger noen nærmere begrunnelse. Men husk at premisser ikke nødvendigvis trenger å være sanne!
  4. Analyser teksten ved å nærlese den og sette navn på virkemidler. Da kan du finne ut hvordan den prøver å påvirke deg.

Bruk spørsmålene over på de to tekstene nedenfor. Begge tekstene er Facebook-innlegg om migrantkrisa etter at Tyrkia åpnet grensene for flyktninger i februar 2020.

"Nå er jeg alvorlig bekymret for en ny migrasjonskrise. Det er det siste vi trenger nå. FrP vil stramme inn innvandringspolitikken i Norge og sikre kontroll på grensen! Forslag blir fremmet i Stortinget i morgen. Hva mener du?". Skjermdump.

Listhaug om migrantkrisa på Facebook

"Nesten alle europeiske land snur seg vekk og håper bare at dette skal gå over. Norge kan være med på å presse Europa til handling ved å hjelpe mennesker i nød i Hellas. Det trengs evakuering fra den fortvilte situasjonen på Lesvos og andre greske øyer. Norge kan ta imot noen av barna og de mest sårbare derfra!". Skjermdump.

Audun Lysbakkens Facebook-utspill om migrantkrisa

Litt hjelp på veien?
  1. Skriv ned det som er budskapet i de to innleggene. Legger du merke til kontrastene?
  2. Begge avsenderne er politikere. Hvilket parti tilhører de? Finn ut hva partitilhørigheten deres har å si for budskapet de framfører.
  3. Et premiss i Listhaugs tekst er "En ny migrantkrise er det siste vi trenger nå". Og premisset kan vel alle være enige om, ingen ønsker migrantkrise. Men hvem refererer Listhaug til når hun bruker det personlige pronomenet "vi" her?
  4. Premisser i Lysbakkens tekst er "Nesten alle europeiske land ser bort" og "Det trengs evakuering fra den fortvilte situasjonen". Hvordan er disse premissene med på å bygge opp under budskapet?
  5. Stikkord til analysen av Listhaugs innlegg: personlige pronomen, direkte henvendelse og etos. Stikkord til analysen av Lysbakkens innlegg: verdiladde ord og patos.

Del 2. Sjekk ut avsender og publiseringsplattform

De fleste leser nyheter og informasjon på VG, NRK og andre kjente nettsider. Men av og til finner du informasjon på sider du ikke kjenner like godt. Les sidene det er lenket til under. Finn ut mer om hvilken troverdighet tekstene har ved å finne ut:

Hva slags side er dette? Oppsøk flere kilder for å finne ut hvem som står bak nettstedet.

  • Clonaid.com: Få hjelp til å klone barn!
  • Document.no: Migranter får barna til å gråte foran kamera ved å holde dem over røyk fra bål.
  • Islam.net: Artikkelen "Hvordan skal en mann håndtere kvinners fitnah (fristelse)?"

Oppsummer i grupper eller par: Hva fant dere ut? Hva har publiseringsplattformen og avsenderen å si for hvordan budskapet er utformet?

Del 3. Kritisk lesning av overskrifter

  1. Hvordan står det til med din egen kritiske sans når du "surfer" rundt på nettet? Gå inn på nettsidene under og ta et skjermbilde av overskrifter du mener skal lure deg til å klikke på lenkene.

  2. Gå inn på noen av lenkene du har tatt skjermbilde av. Er det noen av overskriftene som lover mer enn det innholdet gir?
  3. Lag en digital presentasjon der du peker på ulike "triks" som brukes for å få oss til å klikke. Bruk fagbegreper om triksene. Det kan være:

    • direkte henvendelse ("Du vil ikke tro ...")
    • spørsmålsoverskrifter
    • overdrivelse
    • overdrevne kontraster
    • andre overdrivelser
    • farger og animasjoner som skal fange oppmerksomhet
    • skrifttyper som skal vekke oppsikt
    • bilder som skal lokke
    • annet?

    Et tips: Fokuser gjerne på hvordan nettsidene på ulike vis bruker patos. Det er nok den appellformen som blir brukt mest på avisenes forsider for å fange lesere. Hvorfor tror du det er slik?

Sist oppdatert 09.03.2020
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Retorisk analyse