Standpunkt, argument og premiss

Den som argumenterer, har et standpunkt, altså ei mening om en sak. I eksempelteksten vår kommer forfatterens standpunkt klart fram i overskrifta: "Forby dyreforsøk!".

Forby dyreforsøk!

Én dag i året, 24. april, har forsøksdyra fått. Denne dagen er internasjonal og fastsatt av verdens dyrevernorganisasjoner. Håpet er at dagen skal få flere mennesker til å tenke på de mest forsvarsløse og plagete av alle dyr. Millioner på millioner av dyr blir holdt innesperret i laboratorier, og de blir utsatt for de mest pinefulle forsøk.

Det finnes ingen dyrevernlov som kan hindre misbruk. Her i Norge er forskningen attpåtil hemmeligstemplet, slik at offentligheten ikke får innsyn i hva som skjer. Mange forsvarer forsøk på dyr med at de er til det beste for menneskene. Da skal du vite at langt de fleste dyreforsøk gjelder kosmetikk, rengjøringsmidler og liknende! I tillegg gir de medisinske forsøkene ofte høyst usikre resultater. De største helseproblemene for mennesker i dag er såkalte livsstilssykdommer. Dette er sykdommer som vi får fordi vi lever usunt. Hvorfor skal forskerne plage dyr for å finne medikamenter mot slike selvforskyldte sykdommer? Vi mennesker burde heller endre levevanene våre. Vi har ingen rett til å la kaniner, rotter, aper, hunder og andre dyr lide for vår skyld!

P. Thoresen, Dyrebeskyttelsen i Verdal

Forfatteren ønsker å overbevise leserne om at dette standpunktet er riktig. Da trenger han argument (begrunnelser) for å forsvare standpunktet sitt:

En argumentasjon inneholder alltid noen premisser. Et premiss er et faktum eller en påstand som forfatteren går ut fra at det er enighet om, og som derfor ikke trenger noen nærmere begrunnelse. I innlegget "Forby dyreforsøk!" påstår forfatteren blant annet at

Forfatteren tar det som en selvfølge at leseren er enig med ham og har kunnskaper nok til å vurdere påstandene. Han kommer ikke med statistiske fakta eller utdypninger.

Når vi argumenterer, bygger vi på premisser – fakta og påstander vi ser på som innlysende eller sanne. Men også premissene må kunne tåle et kritisk blikk.

Begrepet "premiss" bruker vi i dagligtalen i betydninga betingelse eller grunnlag. Ordet stammer fra logikken, og blir der brukt som faguttrykk for den første delen av ei logisk slutning. Slutninga som vi trekker på grunnlag av premissene, kaller vi "konklusjon". Vi ser på et enkelt eksempel:

Vær kritisk til premissene!

I eksemplet ovenfor er det nokså lett å få kontrollert om premissene er sanne eller ikke. Men hva med denne "logiske" slutninga:

Her er logikken upåklagelig, men er det første premisset sant? Det er i det minste tvilsomt og nesten umulig å bevise. Og når premissene er tvilsomme eller usanne, blir heller ikke konklusjonen riktig. Likevel har du sikkert fått høre "bevisførsel" av denne typen ganske ofte. Fordommer kalles slike generaliseringer på hverdagsspråket, og de ser ut til å være vanskelige å utrydde. Desto viktigere er det å være oppmerksomme på dem.