Troverdighet og autoritet
Dersom vi skal overbevise andre, trenger vi mer enn gode argumenter. Vi må også framstå som troverdige, vi må ha etos, som retorikerne ville sagt. Stilling og faglig bakgrunn kan gi oss autoritet, det samme kan relevante erfaringer og personlige egenskaper. I tillegg bidrar en åpen, ryddig argumentasjon og et klart språk til et positivt inntrykk hos mottakeren.
Eksempel
I leserinnlegget "Forby dyreforsøk!" opptrer forfatteren som en representant for Dyrebeskyttelsen i Verdal. Derfor tror leseren han på at han er opptatt av forsøksdyras vel. Men kanskje enda viktigere er det at han på denne måten får en viss faglig autoritet. Leseren regner nesten automatisk med at forfatteren har gode kunnskaper om emnet siden han er engasjert i ei forening av denne typen.
Relatert innhold
Å låne etos fra andre
Når vi viser til forskningsrapporter eller ekspertuttalelser i argumentasjonen vår, låner vi samtidig autoriteten til fagfolka som står bak forskninga. Vi øker med andre ord også vår egen troverdighet ved å vise til arbeidet de har gjort.
Et annet vanlig "etos-lån" finner vi i reklameannonser der fornøyde forbrukere anbefaler et produkt som de har prøvd. Kunder stoler lettere på "vanlige mennesker" enn på en produsent som de vet er opptatt av å selge.
Sunn skepsis er lurt
Som lesere eller lyttere må vi unngå å bli for ukritiske. Vi lytter kan hende til venner, eksperter, kjendiser og sjefer uten å stille de samme kritiske spørsmåla som vi ellers ville ha stilt. I så fall kan vi lett bli ofre for ekspertknepet – vi innrømmer folk en faglig autoritet de strengt tatt ikke har. På den andre sida bør vi alltid gi forfattere og talere som vi ikke kjenner, en sjanse til å bevise sin troverdighet.