Hopp til innhold

Fagartikkel

Kan retorikk skape splid og hat?

Krass ordbruk og konstruksjon av fiendebilder kan skape sterke, negative følelser mellom mennesker. Hvordan kan retorikken gi oss verktøy til å forstå og bekjempe hat og utenforskap?

LK20
Bygning i Regjeringskvartalet etter terrorbomba. Alle vinduene er knust, og bygningsdeler er spredd utover plassen foran bygningen. Foto.

Terroristen fra 22. juli 2011 så på Arbeiderpartiet som landssvikere og muslimske innvandrere som fiender. Kan retorikken hjelpe oss å forstå hvorfor han ser verden på denne måten?

I retorikken tenker vi at språket kan påvirke hvordan vi forstår verden rundt oss. For eksempel kan bestemte måter å omtale andre mennesker på være med på å danne fiendebilder eller rangere mennesker som mindreverdige. Hatefulle ytringer om ei gruppe mennesker kan føre til at vi ser på dem som fienden som truer "oss andre".

Denne måten å omtale andre på kalles hatretorikk eller hatytringer. Hvis slike ytringer om en bestemt gruppe blir vanlige, kan det skape utenforskap og splittelse mellom mennesker i samfunnet vårt.

Kunnskap om retorikk kan derfor være et nødvendig redskap for å forstå hva som skjer i samfunnet vi lever i. Vi kan tolke den offentlige debatten og mediebudskapene rundt oss ved å analysere virkemidlene som blir brukt.

Tenk over/diskuter:

Før i tida ble det satt merkelapper som "neger","krøpling" og "idiot" på mennesker som skilte seg ut på et vis (hudfarge eller funksjonshemning).

  • Hvorfor tror du disse merkelappene for det meste har forsvunnet fra språket vårt?
  • Har du eksempler på situasjoner der det kan være nyttig å bruke "oss" og "dem" for å styrke tilhørighet og avstand?

"Oss" mot "dem"

Hatretorikken fungerer slik at vi lager kategorier for mennesker der noen er innafor og noen er utafor. Vi kan se på hvem som blir inkludert i begrepet "oss" og hvem som skilles ut som "dem". Dette kalles også inngrupper og utgrupper.

Det ligger ofte som premiss i slik argumentasjon at "de" ikke får være med "oss", fordi det er noe grunnleggende galt med dem. Slik blir "de andre" kategorisert i grupper på bakgrunn av fordommer om for eksempel religion, etnisk opprinnelse, seksuell orientering eller funksjonsevne.

Ved hjelp av språket kan vi slik signalisere avstand til utgruppen og nærhet til inngruppen, og dette forsterker forskjellene mellom dem. Når vi i tillegg kobler negative egenskaper til "dem" i kontrast til de positive egenskapene "vi" har, har vi etablert et fiendebilde.

Et eksempel

Forfatterne bak Aftenposten-kronikken "Drøm fra Disneyland" ble kritisert for å bruke en retorikk som skapte et bilde av Arbeiderpartiet som landssvikere. Forfatterne har i ettertid beklaget de sterke virkemidlene de brukte. Vi skal se nærmere på et par sitater:

Vi som er glad i Norge og som verdsetter tilhørigheten og identiteten landets kulturelle fellesskap representerer, ser med undring og uro på hvordan dette fellesskapet forvitrer og undergraves av en innvandringspolitikk uten bærekraft.

og

Men, vil vi hjelpe Arbeiderpartiet med å bytte ut norsk kultur med «flerkultur»? Aldri! Vil vi bidra til kultursviket? Ikke om noen satte opp plakaten «skutt blir den som ...»! Vil vi noen gang føle oss «flerkulturelle»? Aldri i verden!

Her settes et "vi", som er norske patrioter, opp mot "de andre" som ikke bryr seg om det norske fellesskapet og norske verdier, slik at samfunnet "forvitrer" og verdiene forsvinner. Forfatterne også til nazistenes plakater under okkupasjonen av Norge for å skape et inntrykk av at AP er forrædere, i motsetning til dem selv. De svært positivt og negativt ladde ordene i sitatene er med på å forsterke avstanden mellom de to sidene i konflikten som blir skissert opp i teksten.

Det er vanskelig å bevise eller motbevise påstandene som blir framsatt. Det mangler logosargumentasjon som du som leser kan ta stilling til selv. Argumentasjonen foregår i det skjulte, via følelsene, og leseren vil kanskje helst tilhøre gruppen som bryr seg og stiller seg på forfatterens side her.

En slik ytring alene vil ikke ha så stor påvirkning på samfunnet, men i en kontekst av hatefulle ytringer om "de andre" kan en slik ytring ha stor kraft.

Tenk over/diskuter:

Finn ei setning i et debattinnlegg på nett der ordet "vi" er brukt og diskuter hvem som er inkludert og ekskludert i dette "vi-et".

Patos som skaper negative følelser

I tillegg kan måten vi snakker om andre på, gi inntrykk av at de ikke er like mye verdt som "oss andre". Dette kalles dehumanisering. Vi har mange eksempler på dette virkemidlet i historien. I andre verdenskrig ble jødene som gruppe omtalt i mediene som fremmede og mindreverdige, med ord som "rotter", "basiller" og "vampyrer".

I 1994 ble folkegruppen tutsier kalt kakerlakker i rwandiske radiostasjoner som sendte hatpropaganda. Dette var med på å utløse folkemordet i Rwanda, der nesten en million mennesker ble drept.

Begge disse tilfellene er eksempler på patosappell. Gjennom å sammenligne jødene og tutsiene med skadedyr appellerte dette til negative følelser som avsky, frykt og mistillit. Ved å gjøre "de andre" svake, styrker vi også vårt eget selvbilde – vi føler oss overlegne.

Hatretorikk i dag

I dagens debattklima er muslimer en gruppe som blir omtalt på en lignende måte. Fiendebildet har ført til at islamofobi er blitt et eget begrep, på lik linje med antisemittisme (jødehat), som dessverre også fortsatt er til stede i samfunnet vårt.

I rapporten "Holdninger til muslimer og jøder i Norge 2017" fra Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter svarte 39 prosent av de spurte at de var enige i påstanden "muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur". Dette har fått regjeringa til å lage en handlingsplan mot muslimhets.

Tenk over/diskuter:

Hvordan kan måten vi snakker om flyktningene som har kommet inn til Europa via Hellas på, påvirke hvor villige vi er til å hjelpe?

Hvis du skulle laget en handlingsplan mot hatretorikk, hvordan ville den ha sett ut?

To menn forsøker å få tilbake varmen kledd i folier delt ut av frivillige. Nå ser de to nye gummibåter med flyktninger ankomme øya. Foto.

Hvordan påvirker språklige bilder som "flyktningstrøm" og "lykkejegere" hvordan vi ser på disse menneskene som nettopp har ankommet Europa med gummibåt?

Hva med ytringsfriheten?

I demokratiske samfunn er ytringsfriheten helt sentralt. Bakgrunnen for denne rettigheten er at mennesker med makt ikke skal kunne misbruke den makten for å stoppe meningsmotstandere.

Å si meningen din er noe som kan styrke demokratiet. Da bidrar du til å få fram hva slags forskjellige syn på saker som fins i samfunnet. Det er verdifullt at alle får si meningen sin, uansett hvor uenige vi er med dem.

Religionskritikk eller hat?

Religionskritikk har vært viktig i utviklingen av moderne samfunn, fordi den har utfordret holdninger og verdenssyn som har vært i konflikt med mer moderne verdier, som menneskerettigheter og demokratiet. Viktige verdier i religiøse trosretninger kan for eksempel komme i konflikt med det mange ser på som sentrale, demokratiske verdier. Da er det riktig å være kritisk til disse. Men hva skjer når noen tar i bruk et språk som har trekk av hatretorikk, og som rammer religiøse mennesker som gruppe? Er det da fremdeles bare religionskritikk?

Her møter vi et dilemma. Vi ønsker ytringsfrihet, men ønsker også å beskytte mennesker og grupper mot diskriminering. Derfor har straffeloven lagt en begrensning på denne friheten. Lær mer om denne loven i filmen fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) under. I Straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer står det:

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring.

Film fra Norges institusjon for menneskerettigheter: Visste du at noen ytringer er ulovlige og til og med straffbare?

Tenk over/diskuter:

Diskusjonen om hvor grensene for ytringsfriheten bør gå, er en viktig, men vanskelig diskusjon. Hva mener du?

Hva slags språkbruk kan utgjøre forskjellen mellom religionskritikk og hets av de religiøse som gruppe?

Kilder

Grue, J. & Svendsen, H. L. (2019, 15. mai). Retorikk. I Store norske leksikon. https://snl.no/retorikk

Lenz, C. (2015, juli). Hatprat i klasserommet. 22. juli-senteret. https://22julisenteret.no/ressurs/hatprat-i-klasserommet/

Nilsen, A. B. (2017, 12. september). Slik virker hatretorikken. Forskning.no. https://forskning.no/sprak-politikk-innvandring/debattinnlegg-slik-virker-hatretorikken/1162374

Ottosen, R. (2019, februar). Et varslet folkemord? Dekning av Holocaust i norsk og svensk presse. Idunn, 26(2). https://www.idunn.no/nmt/2019/02/et_varslet_folkemord

Prestegård, S. (2019, 22. august). Regjeringen lager egen handlingsplan mot muslimhets. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/regjeringen-lager-egen-handlingsplan-mot-muslimhets-1.1572870

Rem, T. (2019, 4. oktober). Bokanmeldelse: Jødefiendtlig propaganda på norsk. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/kultur/i/9v0Orr/bokanmeldelse-joedefiendtlig-propaganda-paa-norsk

Strømmen, Ø. (2019, 23. august). Islamofobi. I Store norske leksikon. https://snl.no/islamofobi

Tobiassen, T. (2017, 4. august). Slik revolusjonerte Rwanda utdanningen for å forhindre et nytt folkemord. Universitas. https://universitas.no/sak/62456/slik-revolusjonerte-rwanda-utdanningen-for-a-forhi/

Tybring-Gjedde, C. & Amundsen, K. (2010, 27. august). Drøm fra Disneyland. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kaxkv/droem-fra-disneyland

Sist oppdatert 21.01.2022
Skrevet av Caroline Nesbø Baker

Læringsressurser

Vær kritisk!

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?